Dommernes bok 9:15
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, la det komme ild ut fra tornbusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
Og tornebusken sa til trærne: Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!
Tornebusken sa til trærne: 'Dersom dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, skal det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge, og hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og beskytt dere i min skygge; men hvis ikke, la ild komme ut fra tornbusken og fortære sedertre i Libanon.
Tornebusken svarte: «Hvis dere virkelig mener å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly under min skygge. Hvis ikke, kommer det ild fra tornebusken og fortærer de store sedrene på Libanon.»
Og tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere ærlig vil salve meg til konge over dere, kom og søk ly under min skygge! Og hvis ikke, la det komme ild fra tornebusken som fortærer Libanons sedrer.'
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken svarte: «Om dere virkelig salver meg til konge over dere, så hvil i min skygge; men om ikke, la ilden bryte ut fra meg og fortære Libanons seder.»
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Og tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere i sannhet vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, må ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!'
The bramble said to the trees, 'If you truly mean to anoint me as king over you, then come and take refuge in my shade. But if not, let fire come out of the bramble and consume the cedars of Lebanon.'
Tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og finn ly i skyggen min. Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og Tornebusken sagde til Træerne: Er det i Sandhed (saa), at I ville salve mig til Konge over eder, da kommer, skjuler eder under min Skygge; men hvis ikke, da komme Ild ud af Tornebusken og fortære de Cedre paa Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken svarte: Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the bramble said to the trees, If you truly anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow; and if not, let fire come out of the bramble and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, kom da og søk tilflukt i min skygge; hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
Tornebusken svarte trærne: 'Om dere virkelig vil salve meg som konge over dere, kom, søk ly i min skygge. Hvis ikke, vil ild komme ut fra tornebuksen og fortære Libanons sedrer.'
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og tornebusken sa til trærne: Hvis det virkelig er deres ønske å gjøre meg til konge, så kom og ta tilflukt i min skygge; hvis ikke, må ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the thorne busshe sayde vnto the trees: Yf it be true, yt ye anoynte me to be kynge ouer you, the come, and put youre trust vnder my shadowe. Yf no, then go fyre out of the thorne busshe, & cosume ye Ceder trees of Libano.
And the bramble said vnto the trees, If ye will in deede anoynt me King ouer you, come, and put your trust vnder my shadowe: and if not, the fire shall come out of the bramble, and consume the Cedars of Lebanon.
And the bryer sayde vnto the trees: If it be true that ye will annoynt me kyng ouer you, then come and put your trust vnder my shadow: If no, the fyre come out of the bryer, & waste the Cedar trees of Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, [then] come [and] put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
The bramble said to the trees, If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble saith unto the trees, If in truth ye are anointing me for king over you, come, take refuge in my shadow; and if not -- fire cometh out from the bramble, and devoureth the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the thorn said to the trees, If it is truly your desire to make me your king, then come and put your faith in my shade; and if not, may fire come out of the thorn, burning up the cedars of Lebanon.
"The bramble said to the trees, 'If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.'
The thornbush said to the trees,‘If you really want to choose me as your king, then come along, find safety under my branches! Otherwise may fire blaze from the thornbush and consume the cedars of Lebanon!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
8En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
12Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!»
13Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min vin som gleder Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og hersk over oss!»
16Så nå: Hvis dere har handlet i sannhet og redelighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans gjerninger fortjente,
19Hvis dere altså i sannhet og redelighet har handlet mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Millos hus, og la ild gå ut fra borgerne i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
48Da dro Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den og la den på skulderen. Han sa til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør likedan!»
49Også hele folket hogg, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la grenene mot borgen, satte borgen i brann over dem, og alle mennene og kvinnene som var i Tårnet i Sikem, døde — omkring tusen.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
10Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: «Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon: Gi din datter til min sønn til kone! Men et villdyr som var i Libanon, gikk forbi og tråkket tistelen ned.»
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
9Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
16Han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og med dem tukte han mennene i Sukkot.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
18Joas, Israels konge, sendte bud til Amasja, Judas konge, og lot si: Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr på marken i Libanon gikk forbi og tråkket tistelen ned.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor noe annet tre, en ranke blant trærne i skogen?
8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.
6I dets grener bygde alle himmelens fugler reder, under dets skudd fødte alle markens dyr, og i skyggen av det bodde mange folkeslag.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
16Herren lar trærne mettes, Libanons sedrer som han har plantet.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
6Det skjøt opp og ble til en utbredt vinranke, lav av vekst; rankene vendte seg mot ham, og røttene var under den. Den ble til en vinranke, den satte skudd og skjøt ut grener.
19I ørkenen vil jeg sette sedertre, akasie, myrt og oliventre; i ødemarken planter jeg sypress, platan og buksbom, alle sammen.
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
3Se, Assur var et sedertre på Libanon, vakkert i greiner, med løvverk som ga skygge, høyt av vekst; toppen rakte opp blant skyene.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.
13mot alle Libanons høye og opphøyde sedrer og mot alle eikene i Basan,
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
14Han hugger seg sedrer, tar en sypress og en eik, han velger ut for seg blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
15Tror du at du blir konge fordi du kappes i sedertre? Din far – spiste ikke han og drakk og gjorde rett og rettferd? Da gikk det ham godt.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
9Allerede ligger også øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.