Dommernes bok 9:7
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og stilte seg på toppen av fjellet Garisim. Han løftet stemmen, ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.
Dette ble fortalt Jotam. Han gikk og stilte seg på toppen av Garisim, løftet stemmen, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så vil Gud høre på dere.
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet og løftet sin røst og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere Sikems menn, så Gud kan høre på dere!
Da Jotam fikk høre dette, gikk han til fjellet Gerisim, stilte seg på toppen og ropte høyt: 'Hør på meg, dere innbyggere av Sikem, så skal Gud også høre på dere.'
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han og sto på toppen av fjellet Gerisim, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere!
Og da de fortalte det til Jotam, gikk han opp og sto på toppen av fjellet Gerizim, hevet stemmen og ropte og sa til dem: Hør på meg, dere menn i Shechem, slik at Gud kan høre dere.
Da Jotam fikk høre det, dro han til toppen av Garisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
Da de fortalte Jotam det, gikk han og stilte seg på toppen av fjellet Gerisim, hevet stemmen og ropte til dem: «Hør på meg, Sikems menn, så Gud må høre på dere!
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»
Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
When Jotham was told about this, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He raised his voice, called out, and said to them, "Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Da dette ble fortalt Jotam, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte høyt og sa: «Hør på meg, Sikems herrer, så Gud kan høre på dere.»
Og man gav Jotham det tilkjende, og han gik hen og stod paa Grissims Bjergs Top, og opløftede sin Røst og raabte og sagde til dem: Hører mig, I Mænd i Sichem, saa skal Gud høre eder.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han til toppen av Gerisim-fjellet, ropte høyt og sa til dem: Hør på meg, dere menn av Sikem, så Gud kan høre på dere.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, so that God may listen to you.
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Da de fortalte dette til Jotam, gikk han og sto på toppen av Garisim-fjellet, ropte med høy stemme og sa til dem: «Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan høre på dere.
Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på Garisim-fjellet og ropte med høy stemme: Hør på meg, dere menn i Sikem, så Gud kan lytte til dere.
Whan this was tolde Iotham, he wente, and stode vpon the toppe of mount Grisim, and lifte vp his voyce, cried, and sayde: Heare me ye men of Sichem, that God maye heare you also
And when they told it to Iotham, he went and stoode in the top of mount Gerizim, & lift vp his voyce, and cryed, & sayd vnto them, Hearken vnto mee, you men of Shechem, that God may hearken vnto you.
And when they tolde it to Ioatham, he went and stoode in the top of mount Garizim, and lyft vp his voyce, & cryed, and sayd vnto them: Hearken vnto me you men of Sichem, that God may hearken vnto you.
¶ And when they told [it] to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
and they declare `it' to Jotham, and he goeth and standeth on the top of mount Gerizim, and lifteth up his voice, and calleth, and saith to them, `Hearken unto me, O masters of Shechem, and God doth hearken unto you:
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
And when they told it to Jotham, he went and stood on the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said unto them, Hearken unto me, ye men of Shechem, that God may hearken unto you.
Now Jotham, on hearing of it, went to the top of Mount Gerizim, and crying out with a loud voice said to them, Give ear to me, you townsmen of Shechem, so that God may give ear to you.
When they told it to Jotham, he went and stood on the top of Mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, "Listen to me, you men of Shechem, that God may listen to you.
Jotham’s Parable When Jotham heard the news, he went and stood on the top of Mount Gerizim. He spoke loudly to the people below,“Listen to me, leaders of Shechem, so that God may listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til morens brødre, og talte til dem og til hele slekten i morfars hus.
2«Snakk nå i ørene på alle borgerne i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Og husk at jeg er av deres bein og kjøtt.»
3Mors brødre hans talte om ham i ørene på alle borgerne i Sikem alle disse ordene. Da ble hjertene deres vunnet for Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berits hus. For dem hyret Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han gikk til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble tilbake, for han hadde skjult seg.
6Alle borgerne i Sikem og hele Millo samlet seg, gikk av sted og gjorde Abimelek til konge ved terebinten med steinstøtten i Sikem.
8En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som ved meg ærer Gud og mennesker, og fare omkring for å svaie over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
46Da borgerne i Tårnet i Sikem hørte det, tok de veien inn i borgen i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmon-fjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den og la den på skulderen. Han sa til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør likedan!»
49Også hele folket hogg, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la grenene mot borgen, satte borgen i brann over dem, og alle mennene og kvinnene som var i Tårnet i Sikem, døde — omkring tusen.
50Deretter dro Abimelek til Tebes. Han slo leir ved Tebes og inntok byen.
56Slik lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, det han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
57Og all den ondskapen som mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres eget hode. Slik kom Jotams, Jerubbaals sønns, forbannelse over dem.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem svek Abimelek.
24Dette for at volden mot de sytti sønnene til Jerubbaal skulle komme for dagen, og deres blod komme over Abimelek, broren deres, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hendene hans så han kunne drepe sine brødre.
25Borgerne i Sikem la menn i bakhold på fjellhøydene. De plyndret alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
26Gaal, Ebed-sønnen, kom med sine brødre og gikk inn i Sikem. Borgerne i Sikem satte sin lit til ham.
27De gikk ut på marken, høstet inn fra vingårdene, tråkket druene og holdt fest. Så gikk de inn i huset til sin gud, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28Gaal, Ebed-sønnen, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn, og er ikke Sebul hans stattholder? Tjen heller Hamors menn, far til Sikem! Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din større, og rykk ut!»
18så har dere likevel i dag reist dere mot min fars hus, drept sønnene hans, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i sannhet og redelighet har handlet mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, la ild gå ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Millos hus, og la ild gå ut fra borgerne i Sikem og fra Millos hus og fortære Abimelek.
21Jotam flyktet, rømte og dro til Beer; der ble han, av frykt for sin bror Abimelek.
14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom du og hersk over oss!»
15Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
16Så nå: Hvis dere har handlet i sannhet og redelighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans gjerninger fortjente,
31Han sendte i hemmelighet bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, Ebed-sønnen, og hans brødre er kommet til Sikem, og nå egger de byen mot deg.»
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
33«Når solen går opp om morgenen, stå tidlig opp og fall over byen. Og se, når han med folket som er med ham går ut mot deg, skal du gjøre med ham slik din hånd finner det.»
42Neste dag gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så at folket kom ut av byen, reiste seg mot dem og slo dem.
4Abia sto fram på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
39Så gikk Gaal ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
35Gaal, Ebed-sønnen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten. Da kom Abimelek og folket som var med ham, fram fra bakholdet.
29Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du går for å ta i eie, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
15Juda ga hærrop. Og idet mennene i Juda ga hærrop, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
12Så sa trærne til vintreet: «Kom du og hersk over oss!»
8Derfra gikk han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.