Jesaja 1:31
Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
Den sterke blir som knusk og gjerningen hans som en gnist; de to skal brenne sammen, og ingen slokker.
Den sterke skal bli som stry, og hans verk som en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som tørrvill, og hans verk som en gnist; de skal brenne i ett, og ingen skal slokke dem.
Den sterke skal bli som tøy, og dens verk som en gnist, og begge skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Og de sterke skal bli som tau, og den som lager det som en gnist, og de skal begge brenne sammen, og ingen skal kunne slokke dem.
Den sterke skal bli som en vevd tråd, og hans verk som en gnist, og de skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som tøy, og hans verk som gnist; både skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem.
Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
De sterke skal være som tovbiter, og den som antenner dem som en gnist – og begge vil brenne sammen, uten at noen kan slukke ilden.
Den sterke skal bli som spinnmateriale, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
Den sterke skal bli til halm, og hans verk til en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
The strong one will become tinder, and his work a spark; both will burn together, and no one will extinguish them.
Den sterke skal bli til strå, og hans gjerninger til en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
Og den Stærke skal blive til Blaar, og hans Gjerning til en Gnist, og de skulle begge brænde tillige, og der skal Ingen være, som udslukker.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
Den sterke skal bli som jute og hans gjerninger som en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal kunne slukke dem.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench them.
Den sterke skal være som tennmateriale, og hans gjerninger som en gnist. De skal begge brenne sammen, og ingen skal slukke dem.»
Den sterke skal bli som stry, og hans gjerning som en gnist, de skal brenne sammen, og ingen skal slukke dem!
Og den sterke skal bli som tøv, og hans arbeid som en gnist; og de skal begge brenne sammen, og ingen skal slokke dem.
Og den sterke vil bli som mat for ilden, og hans verk som en flamme; og de vil bli brent sammen, uten noen til å slukke ilden.
And as for the glory of these thinges, it shalbe turned to drie strawe, and he that made them to a sparke. And they shal both burne together, so that no man shalbe able to quench them.
And the strong shalbe as towe, and the maker thereof, as a sparke: and they shall both burne together, and none shall quench them.
And the very strong one of your idols shalbe as towe, and the maker of it as a sparke of fire and they shal both burne together, and no man quenche them.
And the strong shall be as tow, and the maker of it as a spark, and they shall both burn together, and none shall quench [them].
The strong will be like tinder, And his work like a spark. They will both burn together, And no one will quench them."
And the strong hath been for tow, And his work for a spark, And burned have both of them together, And there is none quenching!
And the strong shall be as tow, and his work as a spark; and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong shall be as tow, and his work as a spark; and they shall both burn together, and none shall quench them.
And the strong will be as food for the fire, and his work as a flame; and they will be burned together, with no one to put out the fire.
The strong will be like tinder, and his work like a spark. They will both burn together, and no one will quench them."
The powerful will be like a thread of yarn, their deeds like a spark; both will burn together, and no one will put out the fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
17han som førte ut vogner og hester, hær og helter: Sammen falt de, de reiser seg ikke. De sloknet, som en veke ble de slukket.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.
18Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt.
4Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
11Se, alle dere som tenner ild og væpner dere med gnister: Gå i lyset av ilden deres og av gnistene dere tente! Fra min hånd kommer dette over dere: I pine skal dere legge dere.
20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.
5Den ugudeliges lys slukkes, og flammen fra hans ild skinner ikke.
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.
10Den slukkes ikke, verken natt eller dag; røyken stiger opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal den ligge øde; ingen går gjennom den, for evig og alltid.
3Derfor skal de bli som en sky om morgenen, som morgendugg som tidlig forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.
26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt ham.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
9han som lar ødeleggelse slå ned på den sterke, så ødeleggelse kommer over festningen.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.
12For det er en ild som fortærer til undergang; den ville rive opp hele min grøde.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
5Med lyden av vogner hopper de over fjelltoppene, som knitringen av en ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med ilden i min harme, og dere skal smeltes i den.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.
14Da skal flukt svikte den raske, den sterke kan ikke finne styrke, og krigeren berger ikke sitt liv.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
21Køller blir regnet som halm; han ler av skramlingen fra lansen.