Jesaja 10:19
De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
De trærne som er igjen i skogen hans, blir så få at et barn kan skrive dem opp.
Det som er igjen av trærne i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Det som er igjen av trærne i skogen hans, kan telles; en gutt kan skrive dem opp.
Resten av trærne i hans skog skal bli så få at et barn kan telle dem.
De trær som står igjen i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Og resten av trærne i hans skog skal være så få, at et barn kan skrive dem ned.
Og resten av trærne i hans skog skal være få, slik at et barn kan skrive dem ned.
Resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
Det som er igjen av trærne i skogen, vil kunne telles enkeltvis; til og med et barn kan telle dem.
Og de gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
Og resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan telle dem.
Og de gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem ned.
De som blir tilbake av hans skog blir så få at en gutt kan skrive dem opp.
The remaining trees of his forest will be so few that a child could count them.
De som blir igjen av skogens trær, vil være så få at et barn kan telle dem.
Og de overblevne Træer i hans Skov skulle være (faa i) Tal, og et Barn skal kunne skrive dem.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
De gjenværende trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem opp.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
Resten av trærne i hans skog skal være så få at et barn kan skrive dem.
Resten av trærne i skogen hans vil være så få at et barn kan skrive dem opp.
Resten av hans skogs trær skal bli så få, at et barn kan skrive dem.
Og trærne i hans skog vil være så få at et barn kan telle dem.
The trees also of his felde shalbe of soch a nombre, that a childe maye tell them.
And the rest of the trees of his forest shalbe fewe, that a childe may tell them.
The trees also of his wood whiche remayne shalbe of such a number that a chylde may tell them.
And the rest of the trees of his forest shall be few, that a child may write them.
The remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the rest of the trees of his forest `are' few, And a youth doth write them.
And the remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
And the rest of the trees of his wood will be small in number, so that a child may put them down in writing.
The remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child could write their number.
There will be so few trees left in his forest, a child will be able to count them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
6Det skal bli etterplukk igjen i den, som når en slår et oliventre: to eller tre oliven i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på dens fruktgreiner, sier Herren, Israels Gud.
20Den dagen skal ikke lenger resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtte seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.
21En rest skal vende om, rest av Jakob, til Den veldige Gud.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
33Se, Herren, Allhærs Gud, hugger grenene av med skremmende kraft. De høye i vekst blir hogd ned, og de stolte blir ydmyket.
34Han hogger skogens kratt med jern, og Libanon faller ved en mektig.
13Og om det enn blir igjen en tiendedel i det, skal den vende tilbake og bli til brenning. Som med terebint og eik: Når de felles, står en stubbe igjen. Den stubben er en hellig sæd.
30Det som er igjen av Judas hus, den unnslupne rest, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
13På den felte stammen skal alle himmelens fugler slå seg ned, og alle markens dyr holder til blant grenene.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sedren og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg plukke en øm kvist og plante den på et høyt og kneisende fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener, bære frukt og bli til en mektig seder. Alle fugler, alt som har vinger, skal bo under den; i skyggen av dens greiner skal de bo.
24Alle markens trær skal forstå at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt; det friske treet tørker jeg, og det tørre treet lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
17Er det ikke bare en liten tid, så skal Libanon bli til en frukthage, og frukthagen skal regnes som skog?
23De har felt skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke måles. For de er flere enn gresshopper, uten tall.
19Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.
3For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.
10Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene; folkeslagene skal søke til ham, og hans hvilested skal være herlighet.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå dype røtter som på Libanon.
22Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i ravinene og bergkløftene, på alle tornebusker og på alle beitemarker.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
13I stedet for tornekratt skal det vokse sypress, og i stedet for nesler skal myrt vokse fram. Det skal bli til ære for Herren, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
1En kvist skal skyte fra Isais stubbe, et skudd fra hans røtter skal bære frukt.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
17Det som blir igjen av bueskytterne, de mektige hos Kedars sønner, skal bli få. For Herren, Israels Gud, har talt.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
19I ørkenen vil jeg sette sedertre, akasie, myrt og oliventre; i ødemarken planter jeg sypress, platan og buksbom, alle sammen.
31Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover.
27Men Jesaja roper om Israel: 'Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst'.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
3Da skal de som er igjen på Sion, og de som er tilbake i Jerusalem, kalles hellige, hver og en som er innskrevet til livet i Jerusalem.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
7For et tre har håp: selv om det blir felt, skyter det på nytt, og skuddene tar ikke slutt.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
7Resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
8Din hånd skal løftes over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
6De skal alle bli liggende igjen sammen for fjellenes rovfugler og for dyrene på marken. Rovfuglen skal tilbringe sommeren på dem, og alle markens dyr skal vintere på dem.