Sakarja 11:7
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Så vøktet jeg slaktefårene, ja, de elendigste av fårene. Jeg tok to staver. Den ene kalte jeg Ynde og den andre Samband. Og jeg vøktet fårene.
Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
Og jeg skal ta vare på flokken som skal slaktes, ja, dere, O de fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg passet flokken.
Jeg voktet slaktefårene, for de var stakkarslige får. Jeg tok to staver, en kalte jeg 'Velvilje' og den andre 'Bånd', og jeg voktet fårene.
Og jeg gjetet saueflokken som var bestemt for slakt, for de usle blant fårene. Jeg tok for meg to staver, en kalte jeg ‘Nåde’ og den andre kalte jeg ‘Forbund’. Jeg gjetet flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Og jeg skal ta vare på den slakteflokken, dere som er fattige blant flokken. Jeg tok til meg to stokker; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre Band, og jeg tok vare på flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Så voktet jeg slaktens flokk, og jeg tok meg to staver; jeg kalte den ene for 'Gunst' og den andre for 'Bånd', og jeg voktet flokken.
So I shepherded the flock marked for slaughter, especially the oppressed of the flock. Then I took two staffs—one I called Favor and the other Union—and I shepherded the flock.
Så jeg voktet slaktesauene, som egentlig var de elendige av hjorden. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg Nåde, den andre kalte jeg Bånd, og jeg voktet sauene.
Og jeg fødte disse Slagtefaar, fordi de ere elendige Faar; og jeg tog mig to Stave, een kaldte jeg: Liflighed, og den anden kaldte jeg: Baand, og jeg fødte Faarene.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Jeg ble hyrde for slaktens flokk, ja, for de fattige av flokken. Jeg tok to staver, den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg fostret flokken.
So I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. I took to myself two staffs: one I called Beauty, and the other I called Bonds; and I fed the flock.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Så jeg førte sørgeflokken, særlig de undertrykte i flokken. Jeg tok to staver for meg. Den ene kalte jeg "Nåde", og den andre kalte jeg "Enhet", og jeg førte flokken.
Så jeg gjeter slakteflokken, dere elendige i flokken, og jeg tar meg to staver; den ene kaller jeg Vennlighet og den andre kaller jeg Bånd, og jeg gjeter flokken.
Så jeg ga føde til slakteflokken, ja, den fattige delen av flokken. Og jeg tok to staver for meg; den ene kalte jeg Prydelig, og den andre kalte jeg Forening; og jeg ga flokken føde.
Så tok jeg vare på dødens flokk, for de som tjente på flokken; og jeg tok to staver, én kalte jeg Ynde, og den andre Bånd; og jeg tok vare på flokken.
I myself fedde ye slaughter shepe (a poore flocke verely) ad toke vnto me two staues: the one I called louynge mekenesse, the other I called wo, and so I kepte the shepe.
For I fed the sheepe of slaughter, euen the poore of the flocke, and I tooke vnto me two staues: the one I called Beautie, and the other I called Bandes, and I fed the sheepe.
I my selfe fed the slaughter sheepe, a poore flocke veryly, and toke vnto me two staues: the one called Beautie, the other called Bandes: and so fedde the sheepe.
And I will feed the flock of slaughter, [even] you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
And I feed the flock of slaughter, even you, ye afflicted of the flock; and I take to me two staves, the one I have called Pleasantness, and the other I have called Bands, and I feed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I took care of the flock of death, for those who made profit out of the flock; and I took for myself two rods, naming one Beautiful, and the other Bands; and I took care of the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
So I began to shepherd the flock destined for slaughter, the most afflicted of all the flock. Then I took two staffs, calling one“Pleasantness” and the other“Union,” and I tended the flock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
5De som kjøper dem, slakter dem uten å kjenne skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, jeg er blitt rik! Og hyrdene deres viser dem ingen medlidenhet.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
14Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, for å oppheve brorskapet mellom Juda og Israel.
15Da sa Herren til meg: Ta deg igjen utstyret til en tåpelig hyrde.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke vil ta seg av dem som går til grunne, ikke lete etter den bortkomne, ikke lege den som er brukket og ikke forsørge den friske. Kjøttet av de fete skal han spise, og han skal rive av hovene deres.
17Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og høyre øyet hans skal bli helt mørkt.
8Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
10Så tok jeg staven min, Yndest, og brøt den for å oppheve pakten min som jeg hadde sluttet med alle folkene.
11Og den ble brutt den dagen. Da forsto de ringe i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens ord.
5Uten hyrde ble de spredt og ble til mat for alle markens ville dyr; de ble spredt.
6Min hjord streifer over alle fjell og på hver høy haug. Over hele landet er min hjord spredt, og det er ingen som spør etter dem og ingen som leter.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi min hjord ble til bytte og ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi mine hyrder ikke søkte etter min hjord, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette min hjord,
9derfor, hyrder, hør Herrens ord.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg selv vil lete etter min hjord og ha omsorg for den.
12Som en hyrde tar seg av flokken sin når han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg ta meg av min hjord og berge dem fra alle steder de ble spredt på en dag med skyer og tett mørke.
14På god beitemark skal jeg la dem beite, og på Israels høye fjell skal de ha sin hvileplass. Der skal de legge seg i god fold og beite på saftig beite på Israels fjell.
15Jeg vil selv gjete min hjord, og jeg vil la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Den fortapte vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
17Og dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
22vil jeg frelse min hjord, så de ikke lenger blir til bytte. Og jeg vil dømme mellom sau og sau.
23Jeg vil reise opp én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem, han skal gjete dem og være deres hyrde.
14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som er min nærmeste, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så blir flokken spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer min beitemarks hjord, sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg selv vil samle resten av min flokk fra alle de landene jeg har drevet dem til, og jeg vil føre dem tilbake til beitemarkene deres. De skal være fruktbare og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ingen skal savnes, sier Herren.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter dere selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal gjete?
3Dere eter fettet og kler dere i ullen, dere slakter de gjødde dyrene, men hjorden gjeter dere ikke.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; med sin arm samler han lammene og bærer dem i sin favn. De som har lam, leder han varsomt.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt.
4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetens tau. Jeg var for dem som løfter åket bort fra kjevene deres; jeg bøyde meg ned og ga ham mat.
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
19Skal min hjord måtte beite det som deres føtter har tråkket ned, og drikke det som deres føtter har gjort sølete?
20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg, jeg dømmer mellom den fete og den magre sauen.
3Mot hyrdene er min vrede tent, og bukkene vil jeg straffe. For Herren over hærskarene har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem til sin herlige stridshest.
21Den dagen skal en mann holde i live en kvige og to sauer.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.
31Dere er min hjord, hjorden på mitt beite; mennesker er dere. Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?
10Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.