1 Kongebok 17:18
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
Hun sa til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og drepe min sønn?
Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»
She said to Elijah, "What have I to do with you, man of God? Have you come to bring my sin to remembrance and to kill my son?"
Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
Og hun sagde til Elias: Hvad har jeg (at gjøre) med dig, du Guds Mand? du er kommen til mig at lade min Misgjerning kommes ihu og at dræbe min Søn.
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe sønnen min?
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? Have you come to remind me of my sin, and to kill my son?
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
And she sayde vnto Elias: What haue I to do with the, thou man of God? Art thou come in vnto me, yt my synne shulde be kepte in remembraunce, & that my sonne shulde be slayne?
And she said vnto Eliiah, What haue I to do with thee, O thou man of God? art thou come vnto me to call my sinne to remembrance, and to slay my sonne?
And she said vnto Elias: What haue I to do with thee O thou man of God? Art thou come vnto me to call my sinne againe to remembraunce, and to slay my sonne?
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? art thou come unto me to call my sin to remembrance, and to slay my son?
She said to Elijah, What have I to do with you, you man of God? You have come to me to bring my sin to memory, and to kill my son!
And she saith unto Elijah, `What -- to me and to thee, O man of God? thou hast come unto me to cause mine iniquity to be remembered, and to put my son to death!'
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? thou art come unto me to bring my sin to remembrance, and to slay my son!
And she said unto Elijah, What have I to do with thee, O thou man of God? thou art come unto me to bring my sin to remembrance, and to slay my son!
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? have you come to put God in mind of my sin, and to put my son to death?
She said to Elijah, "What have I to do with you, you man of God? You have come to me to bring my sin to memory, and to kill my son!"
She asked Elijah,“Why, prophet, have you come to me to confront me with my sin and kill my son?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
26«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
28Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
16Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»
20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
20Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
14Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
8Da kom Herrens ord til ham:
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
5Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'