1 Kongebok 18:17
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?
Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
Da Akab sa Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som bringer ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det deg, du som plager Israel?'
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
Og det hendte, da Ahab så Elias, at Ahab sa til ham: Er du den som skaper problemer for Israel?
Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du, Israels forpester?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab så Elias, spurte han: Er du den som plager Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
When Ahab saw Elijah, he said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
Og det skede, der Achab saae Elias, da sagde Achab til ham: Er du den, som forstyrrer Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Art thou he that troubleth Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du som volder trengsel for Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Are you he who troubles Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Art thou he that troubleth Israel?
Det skjedde, da Akab så Elia, at Akab sa til ham: Er det deg, du som volder Israel trengsler?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det du, Israels ulykke?'
Så da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
And whan Achab sawe Elias, Achab sayde vnto him: Art thou he that troublest Israel?
And when Ahab saw Eliiah, Ahab said vnto him, Art thou he that troubleth Israel?
And it fortuned that when Ahab sawe Elias, he saide vnto him: Art thou he that troubleth Israel?
¶ And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, [Art] thou he that troubleth Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
and it cometh to pass at Ahab's seeing Elijah, that Ahab saith unto him, `Art thou he -- the troubler of Israel?'
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And when he saw Elijah, Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
When Ahab saw Elijah, he said to him,“Is it really you, the one who brings disaster on Israel?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
6De delte landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk én vei alene.
7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager; i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.'
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
3Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
8De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt!
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.