Apostlenes gjerninger 5:20
Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.
Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.
Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
Gå av sted, still dere fram og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
Gå og still dere opp i tempelet og tal alle dette livets ord til folket.
Gå, stå og tal i tempelet til folket alle ord om dette liv.
«Gå og stå i templet, og tal til folket alle ord av livets budskap.»
Gå, stå og tal i templet til folket ordene til livet.
Gå og stå i templet og forkynn for folket alle disse livets ord.
Gå, stå og tal i templet til folket alle disse livets ord.
Gå og still dere i templet og forkynn for folket alle ord om dette liv.
Gå, stå frem og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
«Gå – stå og tal i tempelet for folket alle livets ord.»
«Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»
«Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»
"Gå og stå frem i templet og tal alle livets ord til folket," sa han.
The angel said, 'Go, stand in the temple courts, and tell the people all about this new life.'
«Gå, still dere i templet og tal til folket alle disse livets ord.»
Gaaer hen, og træder frem og taler i Templet for Folket alle dette Livets Ord.
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
Gå, stå og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
"Gå, still dere i templet og tal til folket alle livets ord."
"Gå ut og still dere i templet og forkynn for folket alle disse livets ord."
Gå og stå fremme i templet og tal til folket alle disse livets ord.
Gå og still dere i templet, og gi folket alle ord om dette livet.
goo steppe forthe and speake in the temple to the people all the wordes of this lyfe.
Go youre waye and steppe vp, and speake in the temple to the people all the wordes of this life.
Go your way, & stand in the Temple, and speake to the people, all the wordes of this life.
Go, and stande & speake in the temple to the people, all the wordes of this lyfe.
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
"Go stand and speak in the temple to the people all the words of this life."
`Go on, and standing, speak in the temple to the people all the sayings of this life;'
Go ye, and stand and speak in the temple to the people all the words of this Life.
Go ye, and stand and speak in the temple to the people all the words of this Life.
Go, take your place in the Temple and give the people all the teaching about this Life.
"Go stand and speak in the temple to the people all the words of this life."
“Go and stand in the temple courts and proclaim to the people all the words of this life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.
25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
28Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss.
29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
39Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
41Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
42Og hver dag, både i tempelet og fra hus til hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet: at Jesus er Messias.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, sto fram i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en kort stund.
35Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene.
7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne bort til dem.
15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
10så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde—ved ham står denne mannen frisk foran dere.
29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
38Og hele folket kom tidlig til ham i templet for å høre ham.
17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
40Med mange andre ord vitnet han grundig og formante dem: La dere frelse fra denne vrange slekten.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.
10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
14Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg.
19Men når de overgir dere, så bekymre dere ikke for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund.
2Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å si til dem. Utelat ikke ett ord.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Når de fører dere bort og overgir dere, skal dere ikke bekymre dere på forhånd for hva dere skal si, og heller ikke forberede dere. Men det som blir gitt dere i den stund, det skal dere si. For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd.