Apostlenes gjerninger 5:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 6:63 : 63 Ånden er det som gjør levende; kjøttet gagner ingenting. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
  • Joh 6:68 : 68 Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
  • Joh 12:50 : 50 Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor taler jeg slik Faderen har sagt til meg.
  • Joh 17:3 : 3 Dette er det evige liv: at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
  • Joh 17:8 : 8 For de ordene du ga meg, har jeg gitt dem. De tok imot dem, og de har virkelig forstått at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at det var du som sendte meg.
  • Joh 18:20 : 20 Jesus svarte: Jeg har talt åpent til verden. Jeg har alltid undervist i synagogen og i tempelet, der jødene alltid kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke sagt noe.
  • Apg 11:14 : 14 Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
  • 1 Joh 1:1-3 : 1 Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi skuet, og det hendene våre tok på — om Livets ord. 2 (Ja, livet ble åpenbart, og vi har sett det, og vi vitner og forkynner dere det evige livet, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.) 3 Det vi har sett og hørt, det forkynner vi også dere, for at dere også skal ha fellesskap med oss. Og vårt fellesskap er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
  • 1 Joh 5:11-12 : 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
  • 2 Mos 24:3 : 3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
  • Jes 58:1 : 1 Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
  • Jer 7:2 : 2 Still deg i porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der. Si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren!
  • Jer 19:14-15 : 14 Jeremia kom så fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere. Han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket: 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
  • Jer 20:2-3 : 2 Da slo Pashhur profeten Jeremia og satte ham i stokken ved Øvre Benjamin-porten i Herrens hus. 3 Dagen etter slapp Pashhur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt navnet ditt Pashhur, men: «Skrekk fra alle kanter.»
  • Jer 22:1-2 : 1 Så sier Herren: Gå ned til Judas konges palass og tal der dette ordet. 2 Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konge, du som sitter på Davids trone – du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.
  • Jer 26:2 : 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å si til dem. Utelat ikke ett ord.
  • Jer 36:10 : 10 Da leste Baruk fra rullen opp Jeremias ord i Herrens hus, i kammeret til Gemarja, sønn av Sjafan, skriveren, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, så hele folket hørte.
  • Matt 21:23 : 23 Da han kom inn i templet, gikk overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 78%

    21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.

    22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,

    23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.

    25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.

    26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.

    27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:

    28Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss.

    29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 70%

    15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,

    16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.

    17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.

    18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

    20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

    21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.

  • 70%

    39Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.

    40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.

    41Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.

    42Og hver dag, både i tempelet og fra hus til hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet: at Jesus er Messias.

  • 70%

    20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

  • 69%

    34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, sto fram i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en kort stund.

    35Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene.

  • Apg 4:7-8
    2 vers
    69%

    7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?

    8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»

  • 1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne bort til dem.

  • 15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 10så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde—ved ham står denne mannen frisk foran dere.

  • 29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

  • 38Og hele folket kom tidlig til ham i templet for å høre ham.

  • 17Han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så gikk han ut og dro til et annet sted.

  • 40Med mange andre ord vitnet han grundig og formante dem: La dere frelse fra denne vrange slekten.

  • 1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.

  • 12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.

  • 10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

  • 14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.

  • 15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»

  • 14Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg.

  • 19Men når de overgir dere, så bekymre dere ikke for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund.

  • 2Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å si til dem. Utelat ikke ett ord.

  • 10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

  • 11Når de fører dere bort og overgir dere, skal dere ikke bekymre dere på forhånd for hva dere skal si, og heller ikke forberede dere. Men det som blir gitt dere i den stund, det skal dere si. For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd.