1 Kongebok 18:3
Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.
Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
Akab kalte pa Obadja, som var over hans hus. Obadja fryktet HERREN svart.
Akab kalte på Obadja, som var forvalter av hans hus. Obadja fryktet Herren veldig.
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
Ahab kalte på Obadja, guvernøren for hans hus, for Obadja fryktet Herren meget.
Akab hadde kalt til seg Obadja, som var førsteløytnant. Obadja hadde stor respekt for Herren.
Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:
Akab kalte til seg Obadja, som styrte hans hus. (Obadja fryktet Herren sterkt:
Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
Ahab summoned Obadiah, who was in charge of the palace. (Now Obadiah revered the LORD greatly.)
Akab kalte på Obadja, som var ansvarlig for slottet. Obadja fryktet Herren høyt.
Og Achab havde kaldet ad Obadias, som var Hofmester; men Obadias frygtede Herren saare.
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte til seg Obadja, som var forvalteren i hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.
And Ahab called Obadiah, who was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
And Ahab called Obadiah, which was the governor of his house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
og Akab kalte til seg Obadja, som hadde ansvar for hans hus. Obadja fryktet Herren sterkt.
Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Achab called Abdia his chefe officer: (As for Abdia, he feared ye LORDE greatly:
And Ahab called Obadiah the gouernour of his house: (and Obadiah feared God greatly:
And Ahab called Obadia, which was the gouernour of his house: (and Obadia feared God greatly.
And Ahab called Obadiah, which [was] the governor of [his] house. (Now Obadiah feared the LORD greatly:
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
and Ahab calleth unto Obadiah, who `is' over the house -- and Obadiah hath been fearing Jehovah greatly,
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Jehovah greatly:
And Ahab sent for Obadiah, the controller of the king's house. (Now Obadiah had the fear of the Lord before him greatly;
Ahab called Obadiah, who was over the household. (Now Obadiah feared Yahweh greatly:
So Ahab summoned Obadiah, who supervised the palace.(Now Obadiah was a very loyal follower of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.
5Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.
6De delte landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk én vei alene.
7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti mann, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager; i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.'
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
30Ahab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne mer enn alle som var før ham.
31Det var for lite for ham å følge Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok til kone Jesabel, datter av Etbaal, kongen over sidonerne. Så gikk han bort og tjente Baal og tilba ham.
2Da kom Herrens ord til ham:
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Etter dette hendte det at Nabot fra Jisreel hadde en vingård i Jisreel, ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
8Da kom Herrens ord til ham:
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde småfe og storfe for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Vit da at ikke ett ord av Herren faller til jorden uten å bli oppfylt av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
25Det fantes ingen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, fordi Jesabel, hans kone, egget ham til det.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'