Dommernes bok 8:1
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa Efraims menn til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte på oss da du drog ut for å stride mot midianittene? Og de kranglet heftig med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
Og de Mænd af Ephraim sagde til ham: Hvad er det for en Ting, du har gjort os, at du ikke kaldte os, der du gik at stride imod Midianiterne? og de kivede stærkt med ham.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim say unto him, `What `is' this thing thou hast done to us -- not to call for us when thou didst go to fight with Midian?' and they strive with him severely;
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
1Mennene i Efraim ble kalt sammen, og de dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi brenner huset ditt ned over hodet på deg!
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt lå i hard strid med ammonittene, og jeg ropte på dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere gileaditter er jo flyktninger fra Efraim og Manasse.
5Gilead tok kontroll over vadestedene over Jordan i retning av Efraim. Når Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Svarte han: Nei,
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg med da dere sa: «Har Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi kan gi dine utmattede menn brød?»
16Han tok byens eldste og ørkenens torner og tistler, og med dem tukte han mennene i Sukkot.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene.
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead.
12Da sto noen menn av Efraims overhoder fram – Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai – mot dem som kom fra hæren.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
5Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg, for de er utmattet. Jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.
6Men lederne i Sukkot sa: Har du da Sebah og Salmunna i din hånd nå, siden vi skulle gi hæren din brød?
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
8Derfra gikk han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham slik mennene i Sukkot hadde svart.
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
9Men de glemte HERREN, sin Gud. Da overga han dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og disse kjempet mot dem.
10Da ropte de til HERREN og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt HERREN og dyrket baal-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
8Da de kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, sa brødrene til dem: Hva sier dere?
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
9Efraims sønner, bueskyttere bevæpnet med bue, vendte om på kampens dag.
27Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell. Israelittene gikk ned fra fjellet sammen med ham, og han gikk foran dem.
10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå din store munn som sa: ‘Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham?’ Er det ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og også der samlet de seg og fulgte ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte ham.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
3Moses talte til folket: Rust ut menn blant dere til krigstjeneste. De skal dra mot Midjan og fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.