Josva 21:45
Ikke ett av alle de gode ord som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett av alle de gode ord som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett av alle de gode ordene som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett ord sviktet av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett ord slo feil av alt det gode som HERREN hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.
Ikke et eneste løfte sviktet i alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt skjedde.
Ikke én av de gode løftene som Herren hadde gitt Israels hus, sviktet; alt skjedde.
Det manglet ikke noe godt som Herren hadde lovet til Israels hus; alt ble oppfylt.
Ikke ett ord av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Ikke ett ord sviktet av alle de gode løfter som Herren hadde gitt til Israels hus; alt ble oppfylt.
Ingenting av det gode som Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt kom til oppfyllelse.
Intet av det gode Herren hadde lovet Israels hus, uteble, alt kom til pass.
Ingenting av det gode som Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt kom til oppfyllelse.
Ikke ett ord sviktet av alle de gode løfter Herren hadde talt til Israels hus. Alt ble oppfylt.
Not one of the good promises the LORD had made to the house of Israel failed; they all came to pass.
Ingen av de gode løftene Herren hadde gitt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Der faldt ikke et Ord af alle de gode Ord, som Herren havde talet til Israels Huus; det kom altsammen.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
Ikke ett ord slo feil av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt kom til å skje.
Nothing failed of any good thing which the LORD had spoken to the house of Israel; all came to pass.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
Ingenting sviktet av alle de gode løftene som Herren hadde gitt Israels hus; alt kom til oppfyllelse.
Ingen av de gode løftene som Herren hadde gitt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Ingen av de gode ting som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt ble oppfylt.
Herren oppfylte sitt løfte til Israels hus om alt det gode han hadde sagt han ville gjøre for dem, og alle hans ord ble oppfylt.
And their myssed nothinge of all the good that the LORDE had promysed vnto the house of Israel, it came euery whyt.
There failed nothing of all the good things, which the Lord hath sayde vnto the house of Israel, but all came to passe.
There scaped nothing of al the good thinges which the Lord had sayd vnto ye house of Israel, but all came to passe.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
There failed not anything of any good thing which Yahweh had spoken to the house of Israel; all came to pass.
there hath not fallen a thing of all the good thing which Jehovah spake unto the house of Israel -- the whole hath come.
There failed not aught of any good thing which Jehovah had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
There failed not aught of any good thing which Jehovah had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
The Lord kept faith with the house of Israel about all the good which he said he would do for them, and all his words came true.
Nothing failed of any good thing which Yahweh had spoken to the house of Israel. All came to pass.
Not one of the LORD’s faithful promises to the family of Israel was left unfulfilled; every one was realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Disse byene var hver for seg omgitt av beitemark; slik var det for alle disse byene.
43Så ga Herren Israel hele landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De tok det i eie og bosatte seg der.
44Herren gav dem ro på alle kanter, slik han hadde sverget fedrene deres. Ingen av alle deres fiender kunne stå dem imot; alle fiendene gav Herren i deres hånd.
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han har lovt! Ikke ett ord er falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.
14Se, i dag går jeg den veien som alle på jorden går. Dere skal vite med hele deres hjerte og hele deres sjel at ikke ett eneste ord av alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt om dere, har slått feil; alt er gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett eneste ord har slått feil.
15Men likesom alt det gode som Herren deres Gud har talt til dere, er kommet over dere, slik skal Herren også føre over dere alt det onde, inntil han utrydder dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
15Slik Herren hadde befalt Moses, hans tjener, slik befalte Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han unnlot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
54Israelittene gjorde alt slik Herren hadde befalt Moses; slik gjorde de.
35Ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg med ed sverget å gi fedrene deres,
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
42I samsvar med alt Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene hele arbeidet.
10Vit da at ikke ett ord av Herren faller til jorden uten å bli oppfylt av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, de fulgte ikke din lov, og alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
4Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’
9Herren har drevet store og mektige folk bort foran dere, og ingen har kunnet holde stand mot dere til denne dag.
5Ingen skal kunne stå deg imot så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.
8Jeg vil ikke mer la Israels fot vanke borte fra det landet som jeg ga fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses har befalt dem.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
19Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, heller ikke noe av byttet—alt som de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham da du sa: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.
16Da alle stridsmennene var døde og hadde falt bort fra folket,
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
26Hos deg skal ingen miste barn eller være ufruktbar i landet ditt. Jeg vil fullføre tallet på dine dager.
21Da vendte hele folket i fred tilbake til leiren hos Josva ved Makkeda. Ingen våget å si et ord mot israelittene.
36Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ikke en by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt i vår hånd.
1En lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt omkring, var Josva blitt gammel og kommet langt opp i årene.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
9Dere står i dag alle sammen for Herren deres Guds ansikt: lederne deres, stammene deres, de eldste og tilsynsmennene, alle Israels menn,
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
17Det var ikke en eneste mann igjen i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem,
21Og Josva gav jeg påbud den gangen og sa: Dine egne øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene som du går over til.
21I alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og det lyktes ham.
49De sa til Moses: Dine tjenere har holdt manntall over krigsmennene som var under vår kommando, og ikke én mangler.
23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som arv, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.
42For så sier Herren: Likesom jeg førte over dette folket all denne store ulykken, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg taler om dem.