1 Mosebok 19:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:19 : 19 Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.
  • 5 Mos 23:3 : 3 Uekte barn får ikke komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i det tiende slektsledd får han komme inn i Herrens forsamling.
  • Dom 10:6-11:40 : 6 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte-bildene, gudene til Aram, til Sidon, til Moab, til ammonittene og til filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke. 7 Da ble Herren brennende harm mot Israel og overgav dem i filisternes hånd og i ammonittenes hånd. 8 I atten år knuste og undertrykte de israelittene, alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, som ligger i Gilead. 9 Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Sidonierne, Amalek og maonittene undertrykte dere. Da ropte dere til meg, og jeg berget dere fra deres hånd. 13 Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger berge dere. 14 Gå og rop til de gudene som dere har valgt. La dem berge dere i deres trengsel. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag. 16 Så tok de bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da fikk han medlidenhet med Israels nød. 17 Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead. 1 Jefta, gileaditten, var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert kvinne, og Gilead ble far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få noen arv i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne. 3 Jefta flyktet for brødrene sine og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg noen løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham. 4 Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel. 5 Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så kan vi kjempe mot ammonittene. 7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød? 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene; så skal du være vårt overhode over alle som bor i Gilead. 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være deres overhode. 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre. 11 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sitt overhode og sin anfører. Jefta bar fram alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land? 13 Ammonittenes konge svarte sendebudene til Jefta: Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred. 14 Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted. 20 Men Sihon hadde ikke tillit til Israel og lot dem ikke få gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt, og de slo leir ved Jahas og kjempet mot Israel. 21 Da gav Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd. De slo dem, og Israel tok i eie hele amorittenes land, de som bodde i det landet. 22 De tok hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Og nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og du skulle ta landet i eie? 24 Er det ikke slik: Det som din gud Kemosj lar deg ta i eie, det tar du i eie; og alt det Herren, vår Gud, har drevet bort for oss, det tar vi i eie. 25 Er du da bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang ført strid med Israel, eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon med byene som hørte til, i Aroer med byene som hørte til, og i alle byene langs Arnons bredder i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake den gang? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene. 30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer. 32 Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer og helt til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene kuet under Israel. 34 Da Jefta kom hjem til huset sitt i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med trommer og dans. Hun var hans eneste; han hadde verken sønn eller datter foruten henne. 35 Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. 36 Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene. 37 Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine. 38 Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene. 39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel. 40 År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
  • 1 Sam 11:1-9 : 1 Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.» 2 Men Nahasj, ammonitten, sa til dem: «På dette vilkåret vil jeg gjøre avtale med dere: at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle og legger skam på hele Israel.» 3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.» 4 Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt. 5 Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt. 6 Da kom Guds ånd over Saul med kraft da han hørte disse ordene, og han ble brennende harm. 7 Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann. 8 Han mønstret dem i Bezek. Israelittene var tre hundre tusen, og mennene av Juda tretti tusen. 9 De sa til sendebudene som var kommet: «Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen får dere redning når solen blir het.» Sendebudene kom og fortalte det til mennene i Jabesj, og de gledet seg. 10 Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt for dere.» 11 Dagen etter delte Saul folket inn i tre avdelinger. De kom inn midt i leiren under morgenvakten og slo ammonittene til det ble hett utpå dagen. De som overlevde, spredte seg, så det ikke ble igjen to sammen. 12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.» 13 Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.» 14 Samuel sa til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.» 15 Så gikk hele folket til Gilgal. Der gjorde de Saul til konge for Herren i Gilgal. De ofret der fredsoffer for Herren, og der gledet Saul og hele Israel seg svært.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham. 2 Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg? 4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort. 5 Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake. 6 Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann. 7 Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til broren sin, Abisjai, og han stilte dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp. 12 Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet ut arameerne som var bortenfor elven. De kom til Helam, og Sjobak, hærføreren til Hadadeser, førte an for dem. 17 Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham. 18 Men arameerne flyktet for Israel, og David felte sju hundre stridsvogner og førti tusen ryttere av arameerne. Han slo også Sjobak, hærføreren deres, og han døde der. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • Neh 13:1-3 : 1 På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling. 2 For de gikk ikke Israels sønner i møte med brød og vann, men leide Bileam for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de ut alle som var av blandet herkomst fra Israel.
  • Neh 13:23-28 : 23 Også i de dagene så jeg jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke jødisk, men talte språket hos hvert sitt folk. 25 Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slike ting at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folk fantes det ingen konge som ham; han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk også ham de fremmede kvinnene til å synde. 27 Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, øverstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Ham drev jeg bort fra meg.
  • Sal 83:4-8 : 4 Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så navnet Israel ikke lenger blir husket. 6 For med ett hjerte har de rådslått; mot deg har de sluttet en pakt. 7 Edoms telt og Ismaelittene, Moab og Hagrittene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland sammen med dem som bor i Tyr.
  • Jes 11:14 : 14 De skal fly over filisternes kyst mot vest, sammen skal de plyndre Østens sønner. Edom og Moab skal være underlagt deres hånd, og ammonittene skal være dem lydige.
  • Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 19:34-37
    4 vers
    87%

    34Neste dag sa den eldste til den yngste: "Se, i går natt lå jeg med far. La oss gi ham vin å drikke også i natt. Gå du inn og legg deg med ham, så vi kan bevare etterkommere fra vår far."

    35Den natten ga de også faren sin vin å drikke. Den yngste sto opp og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.

    36Slik ble Lots to døtre gravide ved sin far.

    37Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er moabittenes stamfar til denne dag.

  • 1 Krøn 8:1-2
    2 vers
    72%

    1Benjamin ble far til Bela, den førstefødte, Asjbel, den andre, og Ahrah, den tredje.

    2Noha, den fjerde, og Refa, den femte.

  • Jer 25:21
    72%

    21Edom, Moab og ammonittene,

  • Jer 49:1
    71%

    1Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    69%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

  • 1 Mos 46:21
    69%

    21Benjamins sønner: Bela, Beker og Asjbel, Gera og Na’aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard.

  • Esek 25:1-2
    2 vers
    69%

    1Herrens ord kom til meg, og det lød:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene og profeter mot dem.

  • Dom 11:36
    69%

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 1 Mos 19:31
    69%

    31Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter skikken i hele landet."

  • Rut 4:19
    69%

    19Hesron ble far til Ram, og Ram ble far til Amminadab.

  • 5 Mos 2:19-20
    2 vers
    69%

    19Når du kommer nær ammonittenes land, skal du ikke angripe dem og ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom; jeg har nemlig gitt det som eiendom til Lots sønner.

    20Også dette regnes som refaittenes land; refaitter bodde der før i tiden, men ammonittene kaller dem zamzummitter.

  • 2 Krøn 11:19
    68%

    19Hun fødte ham sønnene Je’usj, Sjemarja og Zaham.

  • 1 Mos 38:4
    68%

    4Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun gav ham navnet Onan.

  • 4 Mos 26:38
    68%

    38Benjamins sønner etter slektene sine: Bela – belaittenes slekt; Asjbel – asjbelittenes slekt; Ahiram – ahiramittenes slekt;

  • Esek 25:10
    68%

    10Til Østens folk, sammen med ammonittene, vil jeg gi det som eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.

  • 1 Mos 35:18
    68%

    18Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

  • 4 Mos 26:40
    68%

    40Belas sønner var Ard og Na’aman: ardittenes slekt og naamanittenes slekt.

  • 1 Krøn 2:10
    67%

    10Ram ble far til Amminadab, og Amminadab ble far til Nahsjon, fyrste for Judas sønner.

  • 1 Krøn 19:1
    67%

    1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge etter ham.

  • 5 Mos 23:3
    67%

    3Uekte barn får ikke komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i det tiende slektsledd får han komme inn i Herrens forsamling.

  • 1 Krøn 1:39-41
    3 vers
    67%

    39Lotans sønner: Hori og Homam. Lotans søster var Timna.

    40Sjobols sønner: Aljan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Sibon hadde sønnene Aja og Ana.

    41Anas sønn: Disjon. Disjons sønner: Hamran, Esjban, Jitran og Keran.

  • Hos 1:8
    67%

    8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun med barn igjen og fødte en sønn.

  • 1 Krøn 4:20
    67%

    20Sjimon hadde sønnene Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tilon. Jisjis sønner: Sohet og Ben-Sohet.

  • 1 Krøn 2:2
    67%

    2Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • Dom 10:9
    67%

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

  • 1 Krøn 1:8
    67%

    8Sønnene til Kam: Kusj, Egypt, Put og Kanaan.

  • 1 Mos 9:18
    67%

    18Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; Kam var far til Kanaan.

  • Dom 11:4
    67%

    4Etter en tid kom ammonittene i krig med Israel.

  • Dom 10:17
    66%

    17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 1 Krøn 2:45
    66%

    45Sjammajs sønn: Maon; Maon er far til Bet-Sur.

  • Neh 13:1
    66%

    1På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling.

  • 2 Sam 3:2
    66%

    2I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, av Ahinoam fra Jisre’el.

  • 2 Krøn 20:1
    66%

    1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.

  • Amos 1:13
    66%

    13Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Ammons sønner, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de rev opp de gravide i Gilead for å utvide sitt grenseland.

  • 1 Mos 38:27
    66%

    27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

  • 2 Kong 21:19
    66%

    19Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus, fra Jotba.