1 Mosebok 35:18
Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Da livet var i ferd med å forlate henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Mens livet var i ferd med å forlate henne (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Mens livet ebbet ut av henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Og det skjedde, da hennes sjel var i ferd med å fare ut — for hun døde — at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
Og da hun utåndet, for hun døde, kalte hun barnet Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
Og det skjedde, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne (for hun døde), at hun kalte hans navn Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Men da hun var ved å gi opp ånden – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
Da hun snart gikk bort (for hun døde) ba hun om at sønnen skulle kalles Benoni, men faren kalte ham Benjamin.
Da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
Så hendte det, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne, for hun var døende, at hun kalte ham Ben-Oni. Men hans far kalte ham Benjamin.
As her life was slipping away, because she was dying, she named him Ben-Oni, but his father called him Benjamin.
Mens hennes liv ebbet ut, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Og det skede, der hendes Sjæl foer ud, thi hun døde, da kaldte hun hans Navn Benoni; men hans Fader kaldte ham Benjamin.
And it came to pass, as her soul was in departing, (for she died) that she called his name Ben-oni: but his father called him Benjamin.
Da hennes sjel forlot henne, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
And it came to pass, as her soul was departing, (for she died) that she called his name Benoni: but his father called him Benjamin.
And it came to pass, as her soul was in departing, (for she died) that she called his name Benoni: but his father called him Benjamin.
Det skjedde da hennes sjel var på vei ut (for hun døde), at hun kalte ham Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
Og det skjedde mens hun var i ferd med å dø, at hun kalte ham Benoni; men faren kalte ham Benjamin.
Og mens hennes liv ebbet ut (for hun døde), kalte hun gutten Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
Men da hun ga opp ånden (for så døde hun), kalte hun gutten Ben-Oni, men faren ga ham navnet Benjamin.
Then as hir soule was a departinge that she must dye: she called his name Ben Oni. But his father called him Ben Iamin.
But as hir soule was departynge, yt she must dye, she called him Ben Oni: neuertheles his father called hi Be Iamin.
Then as she was about to yeelde vp the Ghost (for she died) she called his name Ben-oni, but his father called him Beniamin.
Then as her soule was a departing (for she died) she called his name Benoni, but his father called hym Beniamin.
And it came to pass, as her soul was in departing, (for she died) that she called his name Benoni: but his father called him Benjamin.
It happened, as her soul was departing (for she died), that she named him Ben-oni,{"Ben-oni" means "son of my trouble."} but his father named him Benjamin.{"Benjamin" means "son of my right hand."}
And it cometh to pass in the going out of her soul (for she died), that she calleth his name Ben-Oni; and his father called him Benjamin;
And it came to pass, as her soul was departing (for she died), that she called his name Ben-oni: but his father called him Benjamin.
And it came to pass, as her soul was departing (for she died), that she called his name Ben-oni: but his father called him Benjamin.
And in the hour when her life went from her (for death came to her), she gave the child the name Ben-oni: but his father gave him the name of Benjamin.
It happened, as her soul was departing (for she died), that she named him Benoni, but his father named him Benjamin.
With her dying breath, she named him Ben Oni. But his father called him Benjamin instead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
19Så døde Rakel og ble begravet på veien til Efrata, det er Betlehem.
7Da jeg kom fra Paddan-Aram, døde Rakel til min sorg i landet Kanaan på veien, mens det ennå var et stykke igjen til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
25Bilhahs sønner, Rakels trellkvinne: Dan og Naftali.
19Rakel, Jakobs kone, fødte Josef og Benjamin.
1Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun sjalu på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn! Hvis ikke, dør jeg.»
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6Da sa Rakel: «Gud har dømt i min favør; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.
7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8Da sa Rakel: «Med sterke brytinger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet.» Hun kalte ham Naftali.
36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
21Benjamins sønner: Bela, Beker og Asjbel, Gera og Na’aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard.
22Dette var Rakels sønner som ble født Jakob; i alt fjorten personer.
21Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren legge til en annen sønn for meg.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
3Hun sa: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn gjennom henne.»
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
38Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Han er ammonittenes stamfar til denne dag.
27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
20Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.
1Benjamin ble far til Bela, den førstefødte, Asjbel, den andre, og Ahrah, den tredje.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Og jeg—blir jeg berøvet, så blir jeg berøvet.
18En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor jamring: Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
8Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravd nedenfor Betel, under eika. Den fikk navnet Gråte-eika.
3Issakar, Sebulon og Benjamin.
34Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
4Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun gav ham navnet Onan.