Salmenes bok 60:8
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg skoen min; over Filisterlandet vil jeg rope i jubel.
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sko; juble over meg, Filistea!
Gud har talt i sitt hellige tempel: «Jeg vil glede meg, jeg vil fordele Sikem og måle opp Sukkots dal som seier.»
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko; Filistia, juble over meg.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sandal; Filisterland, triumfer på mine vegne.
Gud taler i sin helligdom: 'Jeg vil fryde meg, jeg vil dele Sikem og måle ut Sukkot-dalen.'
Gud har talt i sin hellighet: Med glede vil jeg fordele Sikem og måle opp Sukkots dal.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, juble du på grunn av meg.
Moab er mitt vaskekar; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, triumfer på min bekostning.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, juble du på grunn av meg.
Gud har talt i sin helligdom: «Jeg vil triumfere, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.»
God has spoken in his holiness: 'I will exult; I will divide Shechem and measure out the Valley of Succoth.'
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil triumfere, jeg vil dele ut Sikem og måle ut Sukkots dal.
Gud taler i sin Helligdom; jeg vil fryde mig; jeg vil dele Sichem og maale Succoths Dal.
Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
Moab er min vaskevask; over Edom skal jeg kaste min sko: Filistia, fryd deg over meg.
Moab is My washpot; over Edom I will cast My shoe; Philistia, triumph because of Me.
Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
Moab er mitt vaskevannsfat. På Edom kaster jeg min sko. Jeg roper i triumf over Filistia."
Moab er min vaskekum, over Edom kaster jeg min sko, rop over meg, O Filistea.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko. Filistia, rop av glede på grunn av meg.
Moab er min vaskebolle; over Edom vil jeg kaste min sko; over Filisterland skal et gledeshyl lyde.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpotte, ouer Edom wil I stretch out my shue, Philistea shal be glad of me.
Moab shalbe my wash pot: ouer Edom will I cast out my shoe: Palestina shew thy selfe ioyfull for me.
Moab shalbe my washpot: ouer Edom I wyll cast my shoe, Philistea be thou glad of me.
Moab [is] my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
Moab is my wash basin. I will throw my shoe on Edom. I shout in triumph over Philistia."
Moab `is' my pot for washing, over Edom I cast my shoe, Shout, concerning me, O Philistia.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpot; over Edom will I put out my shoe; over Philistia will a glad cry be sounded.
Moab is my wash basin. I will throw my shoe on Edom. I shout in triumph over Philistia."
Moab is my washbasin. I will make Edom serve me. I will shout in triumph over Philistia.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble; jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
9Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg ut et seiersrop.
9Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.
7For at dine kjære skal bli berget: Frels med din høyre hånd, og svar meg!
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma, og Ammons barn som Gomorra, et sted for brennesler og saltgroper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
10Dette får de igjen for sin stolthet: de hånte og opphøyet seg mot folket til Herren over hærskarene.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Men Moab blir tråkket ned under ham som halm trampes i møkkvann.
24over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
42Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
1Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
2Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle folkeslag,»
9derfor, se, jeg åpner Moabs flanke fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Hajesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
4La mine fordrevne fra Moab få bo hos deg; vær et skjul for dem mot ødeleggeren. For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, han som tramper, er forsvunnet fra landet.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
36Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
15Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.
11Over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med fotsålene mine tørker jeg ut alle kanalene i Egypt.
43Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned.
6Jeg tråkket folkene ned i min vrede, jeg gjorde dem drukne i min harme og lot deres blod renne ned på jorden.
10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er Herren, din Gud?» Mine øyne skal se det; nå blir hun tråkket ned som sølen i gatene.
21Edom, Moab og ammonittene,
18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
47Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.
38På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
42De roper om hjelp, men det er ingen som berger; de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente kongen av Edoms knokler til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.
14De skal fly over filisternes kyst mot vest, sammen skal de plyndre Østens sønner. Edom og Moab skal være underlagt deres hånd, og ammonittene skal være dem lydige.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. Jeg har gitt Ar til Lots sønner som eiendom.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»
17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.