Jeremia 49:17
Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der.
Edom skal bli til redsel. Hver den som går forbi, blir slått med skrekk og plystrer hånlig over alle hennes sår.
Edom skal bli til en ødemark. Enhver som går forbi, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
Men Edom skal bli til en øde ørken. Alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.
Også Edom skal bli en øde plass; alle som går forbi det, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.
Også Edom skal bli en ødemark: hver som går forbi det skal bli forferdet, og vil hyle over alle plager der.
Edom skal bli en skrekk, alle som passerer den, skal skremmes og hviske over alle dens plager.
Edom skal bli til en skrekk, alle som går forbi skal bli forferdet og fløyte av hån på grunn av alle hennes sår.
Også Edom skal bli en ødemark; alle som går forbi skal bli forundret og vissle av frykt over alle dens plager.
Også Edom skal bli en ødemark; enhver som passerer forbi, skal bli forundret og spotte alle dens plager.
Også Edom skal bli en ødemark; alle som går forbi skal bli forundret og vissle av frykt over alle dens plager.
Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
Edom will become a desolation; everyone who passes by her will be appalled and hiss because of all her wounds.
Edom skal bli øde. Hver som går forbi henne, skal bli forferdet og fløyte over alle hennes plager.
Og Edom skal blive til en Forskrækkelse; hver, som gaaer frem for den, skal forskrækkes og hvidsle over alle dens Plager.
Also Edom shall be a desolation: every one that goeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
Edom skal også bli en ødemark: alle som går forbi det, skal bli forbløffet og uttrykke avsky over alle dets plager.
Also Edom shall be a desolation: everyone who passes by it shall be astonished, and shall hiss at all its plagues.
Also Edom shall be a desolation: every one that goeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
Edom skal bli en forundring: alle som passerer forbi, skal undre seg og plystre over alle dens sår.
Edom skal bli til en ødemark. Hver som går forbi, vil bli forferdet og spotte over alle dens plager.
Og Edom skal bli en skrekk: hver den som går forbi det, skal bli forferdet, og skal plystre over alle dens plager.
Og Edom skal bli til en årsak til forundring: alle som går forbi, vil bli slått med undring, og lage lyder av frykt over alle hennes straffer.
And Edom shall become an astonishment: every one that passeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
Also Edom shall be a desolation: every one that goeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
Morouer Idumea shall be a wildernesse: who so goeth by it, shalbe abashed, and wondre at all hir miserable plages.
Also Edom shall be desolate: euery one that goeth by it, shall be astonished, and shal hisse at all the plagues thereof,
Moreouer, Idumea shalbe a wyldernesse, whoso goeth by it, shalbe abashed, and wonder at all her miserable plagues.
Also Edom shall be a desolation: every one that goeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
Edom shall become an astonishment: everyone who passes by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues of it.
And Edom hath been for a desolation, Every passer by her is astonished, And doth hiss because of all her plagues.
And Edom shall become an astonishment: every one that passeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
And Edom shall become an astonishment: every one that passeth by it shall be astonished, and shall hiss at all the plagues thereof.
And Edom will become a cause of wonder: everyone who goes by will be overcome with wonder, and make sounds of fear at all her punishments.
Edom shall become an astonishment: everyone who passes by it shall be astonished, and shall hiss at all its plagues.
“Edom will become an object of horror. All who pass by it will be filled with horror; they will hiss out their scorn because of all the disasters that have happened to it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
20Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.
21Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen.
22Se, som en ørn stiger han opp og styrter ned, han brer ut vingene sine over Bosra. Den dagen skal hjertet hos Edoms krigere være som en kvinne i barnsnød.
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?
9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
9Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem,
13derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet.
14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, gjør jeg deg til ødemark.
15Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
7Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort?
8Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
10Men jeg har blottlagt Esau, jeg har avslørt hans skjulesteder; han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, brødrene hans og naboene hans også; han er borte.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
7Jeg gjør Se’ir-fjellet til ødemark og ruin; jeg utrydder fra det både den som går gjennom og den som vender tilbake.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
39Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.
19For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.
21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i landet Us! Også over deg skal begeret gå; du skal bli drukken og blotte deg.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
19Egypt skal bli øde, Edom skal bli en øde ørken, på grunn av volden mot Judas barn, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
13For ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Bosra skal bli til ødemark, til vanære, til ruinhaug og til forbannelse. Alle byene hennes skal bli til evige ruiner.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
39Derfor skal ørkendyr og sjakaler bo der, og strutser skal ha tilhold der. Hun skal aldri mer bli bebodd, ikke bosatt fra slekt til slekt.
41Du har brutt ned alle hans murer, du har gjort hans festninger til ruiner.
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som gav mitt land til seg som eiendom med hjertets glede og sjelens forakt, for å gjøre dets beiteland til rov.
17Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte bort fanger.
23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vrede?
7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
20Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.