2 Samuelsbok 10:12
Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
Vær modige! La oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterk, og la oss kjempe modig for vårt folk og for vår Guds byer. Og måtte HERREN gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.'
Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
Vær sterke og la oss stå opp og kjempe for vårt folk og for byene til vår Gud; la Herren gjøre det han synes er best.
Vær sterk og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og måtte Herren gjøre det som synes godt i hans øyne!
Vær sterke og la oss stå fast for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i Hans øyne."
Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
Vær modige, la oss kjempe for vårt folk og for Guds byer, så skal Herren gjøre det han anser som godt.
Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
«Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
Be strong, and let us show strength for the sake of our people and the cities of our God. May the LORD do what seems good to Him.
Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær frimodig, og lad os være frimodige for vort Folk og for vor Guds Stæder; men Herren gjøre, hvad som godt er for hans Øine!
Be of good courage, and let us play the men for our people, and for the cities of our God: and the LORD do that which seemeth him good.
Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Be of good courage, and let us be valiant for our people, and for the cities of our God: and the LORD do what seems good to him.
Be of good courage, and let us play the men for our people, and for the cities of our God: and the LORD do that which seemeth him good.
Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'
Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige og sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Take a good corage vnto the, and let vs be stronge for oure people, and for ye cite of oure God: neuertheles the LORDE do what pleaseth him.
Be strong & let vs be valiant for our people, & for the cities of our God, and let the Lord do that which is good in his eyes.
Therefore quite thee lyke a man, and let vs be valiaunt for our people and for the cities of our God: And the Lorde do that which is good in his owne eyes.
Be of good courage, and let us play the men for our people, and for the cities of our God: and the LORD do that which seemeth him good.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Yahweh do that which seems him good.
be strong and strengthen thyself for our people, and for the cities of our God, and Jehovah doth that which is good in His eyes.'
Be of good courage, and let us play the man for ou people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Take heart, and let us be strong for our people and for the towns of our God, and may the Lord do what seems good to him.
Be courageous, and let us be strong for our people, and for the cities of our God; and Yahweh do that which seems good to him."
Be strong! Let’s fight bravely for the sake of our people and the cities of our God! The LORD will do what he decides is best!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa: «Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.»
13Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
11Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
6Han satte krigsherrer over folket, samlet dem til seg på plassen ved byporten og talte oppmuntrende til dem:
7«Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av Assyrerkongen og hele den store hopen som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers må dere tjene hebreerne slik som de har tjent dere. Vær menn og kjemp!
24Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men den hovmodige gjengjelder han i fullt mål.
3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss og ikke drar ut med våre hærer?
10Selv den tapreste, han som har et hjerte som en løves, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beer-Sjeba, like tallrike som sanden ved havet, og du selv skal gå i spissen i striden.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
4Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå i gang!
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
14Vent på Herren! Vær sterk, og la hjertet ditt få mot! Ja, vent på Herren!
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
10Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt for dere.»
13Gi oss hjelp mot fienden, for menneskers hjelp er forgjeves.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
9Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
14Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?
9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
10Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
28Så samle resten av folket, slå leir mot byen og innta den. Ellers er det jeg som inntar byen, og mitt navn blir knyttet til den.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
10Da Joab så at slaglinjene vendte både foran og bak mot ham, valgte han ut de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
22Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen.
8Videre skal offiserene tale til folket og si: Hvem er redd og motløs i hjertet? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene til å miste motet slik som han selv.
2Så sa David til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og hvis dette er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og også til prestene og levittene som er sammen med dem i byene med sine beitemarker, så de kan samles hos oss.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.