Dommernes bok 20:7
Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere er alle israelitter; kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.
Se, dere er alle Israels barn. Gi her deres råd og beslutning.
'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; kom med råd og si hva dere mener.
Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, alle dere israelitter, gi nå råd og beslutning her!»
Now, all you Israelites, give your verdict and advice here and now.
Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'
See, alle I ere Israels Børn; taler tilsammen og beraadslaaer eder her.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.
Behold, you are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.
Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
Her er dere nå, Israels barn; gi nå deres råd om hva som bør gjøres.
Beholde, here are ye children of Israel: aduyse you well, and take this matter in hande.
Behold, ye are al children of Israel: giue your aduise, and counsell herein.
Beholde ye are all children of Israel, geue your aduice and counsel herein.
Behold, ye [are] all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
lo, ye `are' all sons of Israel; give for you a word and counsel here.'
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Here you all are, you children of Israel; give now your suggestions about what is to be done.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel."
All you Israelites, make a decision here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da han kom hjem, tok han en kniv. Han grep medhustruen sin og stykket henne etter lemmene i tolv deler og sendte delene rundt i hele Israels land.
30Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.
5Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arveland, fordi de hadde gjort en skjendig og skammelig ugjerning i Israel.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.
10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg mot byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?
13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
11Derfor råder jeg: La hele Israel samles hos deg, fra Dan til Beer-Sjeba, like tallrike som sanden ved havet, og du selv skal gå i spissen i striden.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
19«Hør nå på meg! Jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg. Du skal være folkets representant for Gud og legge sakene fram for Gud.»
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
13Velg for dere menn som er vise, forstandige og ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt.
1Alle israelittene dro ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba og fra landet Gilead, for å møte Herren i Mispa.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
10sammen med barna deres og konene deres, og innflytteren som er i leiren din, fra vedhoggerne til vannbærerne.
6Se, Israels fyrster hos deg brukte hver sin makt for å utøse blod.
24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
11Du skal steine ham til døde, for han søkte å føre deg bort fra Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
6Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå opp først til kampen mot benjaminittene? Herren svarte: Juda først.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Hør ikke på ham, og samtykk ikke.»
6Se, en mann av Israels sønner kom og førte den midjanittiske kvinnen fram for sine brødre, foran Moses og hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til telthelligdommen.
20Gi ham noe av din verdighet, så hele Israels menighet vil lyde ham.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
2Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
19Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
27Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste.
21Dette landet skal dere dele mellom Israels stammer.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
9Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
16På den tiden påla jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og innflytteren hos ham.
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.
23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
7Still dere nå opp, så vil jeg gå i rette med dere for HERRENS ansikt om alle HERRENS rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og fedrene deres.