2 Samuelsbok 15:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 3:1-2 : 1 En salme av David, da han flyktet for sin sønn Absalom. 2 Herre, hvor mange er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over hodene våre; vi kom gjennom ild og gjennom vann, men du førte oss ut til overflod.
  • Fork 10:7 : 7 Jeg har sett slaver på hester, mens fyrster går til fots som slaver på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18Alle hans tjenere gikk forbi ved siden av ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene – seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat – gikk forbi kongen.

    19Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»

    20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»

  • 81%

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»

    15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»

    16Kongen dro ut med hele sitt hus, til fots. Men kongen lot igjen ti kvinner, hans medhustruer, for å holde vakt over huset.

  • 74%

    22Da sa David til Ittai: «Gå, dra over!» Så gikk Ittai, gittitten, over, sammen med alle sine menn og alle de små som var med ham.

    23Hele landet gråt høyt, mens alt folket gikk forbi. Kongen gikk over Kedron-bekken, og alt folket dro forbi på veien mot ørkenen.

    24Se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, mens de bar Guds paktark. De satte Guds ark ned, og Abjatar sto der til alt folket var kommet ut av byen.

  • 74%

    14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utslitte, og der tok han seg igjen.

    15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.

  • 73%

    28«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»

    29Da brakte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

    30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • 73%

    7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.

    8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.

  • 7Joabs menn, kreterne og peletittene og alle heltene dro ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

  • 15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»

  • 72%

    2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»

    3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»

    4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.

  • 2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 40Hele folket gikk over Jordan, og kongen gikk også over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.

  • 13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 71%

    2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene i Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.

    3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.

  • 13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.

  • 22Da brøt David og hele folket som var med ham, opp og gikk over Jordan. Ved morgengry var ikke én eneste tilbake som ikke hadde gått over Jordan.

  • 25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.

  • 70%

    9Så dro David av sted, han og de seks hundre mann som var med ham. De kom til bekken Besor, og de som var igjen, ble stående der.

    10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre mann; men to hundre ble stående igjen, for de var for utmattet til å gå over bekken Besor.

  • 1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.

  • 2Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.

  • 30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 31og til dem i Hebron—og til alle stedene der David og mennene hans hadde ferdes.

  • 70%

    13Da han var ryddet bort fra veien, gikk alle videre etter Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.

    14Han dro gjennom alle Israels stammer, til Abel og Bet-Maaka, og alle Beriterne samlet seg og fulgte etter ham.

  • 17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.

  • 1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.

  • 15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.

  • 9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.

  • 2Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.

  • 12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.