1 Samuelsbok 28:16
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når HERREN har veket fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel sa: Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel said, "Why do you consult me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Da sagde Samuel: Men hvorfor vil du spørge mig, efterdi Herren er vegen fra dig og er bleven din Fjende?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?
Then Samuel said, Why do you ask me, seeing the LORD has departed from you and has become your enemy?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
Og Samuel sa: Hvorfor stiller du spørsmål til meg, når Gud har forlatt deg og gått over til din motstander?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
Samuel sayde: What wilt thou axe at me, seynge the LORDE is departed from the, and is become thine enemye?
Then said Samuel, Wherefore then doest thou aske of me, seeing the Lord is gone from thee, and is thine enemie?
Then saide Samuel: Wherefore doest thou aske of me, while the Lord is gone from thee, and is become thyne enemie?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel said, Why then do you ask of me, seeing Yahweh is departed from you, and is become your adversary?
And Samuel saith, `And why dost thou ask me, and Jehovah hath turned aside from thee, and is thine enemy?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Why do you put your questions to me, seeing that God has gone away from you and is on the side of him who is against you?
Samuel said, "Why then do you ask of me, since Yahweh has departed from you and has become your adversary?
Samuel said,“Why are you asking me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hånd.
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
17Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og legg synderne, Amalek, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss til å styre oss, som alle de andre folkene.
6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!
23For opprør er som spådomssynd, og trass er som å dyrke avguder og terafim. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.