1 Samuelsbok 3:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 19:2 : 2 Han spurte dem: Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro? De svarte: Vi har ikke engang hørt om at det finnes en hellig ånd.
  • Jer 9:24 : 24 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret bare i det ytre,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."

    11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."

  • 82%

    1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.

    2På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.

    3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.

    4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"

    5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg.

    6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."

  • 78%

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."

    17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."

    18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."

    19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.

    20Hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, forsto at Samuel var betrodd som profet for Herren.

    21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.

  • 70%

    11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.

    12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.

  • 70%

    7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»

    8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»

    9Så lot Isai Sjamma gå fram. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»

    10Slik lot Isai sju av sønnene sine gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»

  • 70%

    26Gutten Samuel vokste og fikk stadig større yndest både hos Herren og hos mennesker.

    27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

  • 4Faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren; for han søkte en anledning til et oppgjør med filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.

  • 35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

  • 69%

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?

  • 6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.

  • 27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.

  • 3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»

  • 18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.

  • 14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?

  • 21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

  • 1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!

  • 68%

    6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.

    7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.

  • 17Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.

  • 26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.

  • 17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

  • 17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.

  • 9Samuel tok et melkelam og ofret det som brennoffer, helt og holdent, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

  • 10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.