1 Samuelsbok 15:17
Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Selv om du er liten i dine egne øyne, er du ikke hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til overhode for Israels stammer? HERREN salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: 'Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.'
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til leder for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Da du var liten i ditt eget øyne, ble du ikke gjort til leder over Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne da du ble hodet for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
Og Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da Israels stammehode? Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel fortsatte: «Da du var ung og ubetydelig i dine egne øyne, gjorde du ikke oppmerksom på at du var utpekt over Israels stammer, og at Herren salvet deg til konge over Israel?»
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: «Selv om du så liten ut i dine egne øyne, ble du ikke gjort til hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel said, 'Although you were small in your own eyes, were you not made the head of the tribes of Israel? The LORD anointed you king over Israel.'
Samuel sa: «Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du allikevel hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
Og Samuel sagde: Er det ikke saa? der du var liden i dine Øine, blev du Israels Stammers Hoved, og Herren salvede dig til en Konge over Israel?
And Samuel said, When thou wast little in thine own sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel, and the LORD anointed thee king over Israel?
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til overhode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
And Samuel said, When you were little in your own sight, were you not made the head of the tribes of Israel, and the LORD anointed you king over Israel?
And Samuel said, When thou wast little in thine own sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel, and the LORD anointed thee king over Israel?
Samuel sa: "Selv om du var liten i egne øyne, ble du ikke lederen over Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel;
Samuel sa: «Om du er liten i dine egne øyne, er du ikke leder for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
Samuel sa: Da du var liten i egne øyne, ble du ikke gjort til overhode over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
Og Samuel sa: Var du ikke liten i egne øyne? Likevel gjorde Herren deg til hodet for Israels stammer, og han salvet deg til konge over Israel.
Samuel sayde: Whan thou wast but small in thine awne eyes, wast thou not ye heade amoge the trybes of Israel? & the LORDE anoynted the to be kynge ouer Israel?
Then Samuel saide, When thou wast litle in thine owne sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel? For the Lord anointed thee King ouer Israel.
Samuel said: When thou wast litle in thyne owne sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel, and the Lorde annoynted thee kyng ouer Israel?
And Samuel said, When thou [wast] little in thine own sight, [wast] thou not [made] the head of the tribes of Israel, and the LORD anointed thee king over Israel?
Samuel said, "Though you were little in your own sight, weren't you made the head of the tribes of Israel? Yahweh anointed you king over Israel;
And Samuel saith, `Art not thou, if thou `art' little in thine own eyes, head of the tribes of Israel? and Jehovah doth anoint thee for king over Israel,
And Samuel said, Though thou wast little in thine own sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel? And Jehovah anointed thee king over Israel;
And Samuel said, Though thou wast little in thine own sight, wast thou not made the head of the tribes of Israel? And Jehovah anointed thee king over Israel;
And Samuel said, Though you may seem little to yourself, are you not head of the tribes of Israel? for the Lord with the holy oil made you king over Israel,
Samuel said, "Though you were little in your own sight, weren't you made the head of the tribes of Israel? Yahweh anointed you king over Israel;
Samuel said,“Is it not true that when you were insignificant in your own eyes, you became head of the tribes of Israel? The LORD chose you as king over Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
1Samuel tok flasken med olje, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin eiendom?
2Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Der sluttet David en pakt med dem i Herrens nærvær, og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt ved Samuel.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
16Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og legg synderne, Amalek, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.
13Og nå: Her er kongen som dere har valgt, han dere ba om. Se, HERREN har satt en konge over dere.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal råde over alt det ditt hjerte ønsker.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem, og gi dem en konge. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver mann hjem til sin by.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Profeten helte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
10Herrens ord kom til Samuel:
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
14Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, som alle folkene rundt meg»,
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.
6Samuel sa til folket: Det var HERREN som satte Moses og Aron, og som førte fedrene deres opp fra landet Egypt.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss til å styre oss, som alle de andre folkene.