1 Samuelsbok 17:42
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
Da filisteren så seg om og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en gutt, rødmusset og med et vakkert utseende.
Filisteren så opp og fikk øye på David. Han foraktet ham, for han var bare en ung gutt, rødkinnet og vakker.
Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
Da filisteren så seg rundt og fikk øye på David, foraktet han ham; for han var bare en ung gutt, med rødlig hud og et vakkert utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.
Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
When the Philistine looked and saw David, he despised him, for David was just a young man, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.
Der Philisteren saae op og saae David, da foragtede han ham; thi han var en ung Person, rødagtig og deilig af Udseende.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham. Han var bare en ung gutt, rødkinnet og med et vakkert utseende.
When the Philistine looked and saw David, he disdained him, for he was just a youth, ruddy and handsome in appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så opp og så David, aktet han ham for intet; for han var bare en ungdom, rosenrød og kjekk.
Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende.
Da filisteren så rundt seg og så David, så han ned på ham, for han var bare en gutt med lys hud og vakkert utseende.
Og da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødhåret og vakker.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Now whan the Philistyne loked & sawe Dauid, he thoughte scorne of him: for he was but a childe, well coloured, and beutyfull to loke vpon.
Now when the Philistim looked about & saw Dauid, he disdeined him: for he was but yong, ruddie, and of a comely face.
And when the Philistine loked about & sawe Dauid, he disdayned him: for he was but young, ruddie & of a comly face.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was [but] a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
and the Philistine looketh attentively, and seeth David, and despiseth him, for he was a youth, and ruddy, with a fair appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine, taking note, saw David, he had a poor opinion of him: for he was only a boy, red-haired and good-looking.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
When the Philistine looked carefully at David, he despised him, for he was only a ruddy and handsome boy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken, i vesken sin. Slyngen hadde han i hånden, og han gikk fram mot filisteren.
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var mannen gammel, langt oppe i årene.
16Filisteren trådte fram både tidlig og sent og stilte seg der i førti dager.
12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»
3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.
4Da trådte en kjempe fram fra filisternes leirer, Goliat fra Gat. Han het Goliat og var seks alen og et spann høy.
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
9Filisterne kom og spredte seg utover i Refadalen.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.