Jeremia 41:18
fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt til stattholder i landet.
Dette var på grunn av kaldeerne; de var redde for dem, fordi Jisjmael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt over landet.
for kaldeernes skyld. For de fryktet dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babels konge hadde satt over landet.
De flyktet fra frykt for kaldeerne, for de var redde for dem siden Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen i Babylon hadde satt til å styre folket.
For de fryktet kaldeerne, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt til å styre landet.
På grunn av de kaldéer; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Nethania, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
av frykt for kaldéerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som kongen av Babel hadde satt over landet.
De ville dra fra kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde satt til å styre landet.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
På grunn av kaldeerne – for de fryktet dem, siden Ismael, Nethaniasjs sønn, hadde drept Gedaliaj, Ahikams sønn, som babylons konge hadde utnevnt til guvernør over landet.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
fordi de fryktet kaldeerne. De var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som babylonerkongen hadde satt over landet.
because they feared the Chaldeans. They were afraid because Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed governor over the land.
De gjorde dette på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, han som kongen av Babel hadde satt over landet.
for Chaldæernes Ansigt, thi de frygtede for deres Ansigt, fordi Ismael, Nethanjas Søn, havde slaget Gedalja, Ahikams Søn, hvilken Kongen af Babel havde beskikket over Landet.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon had made governor in the land.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babel hadde satt til guvernør over landet.
borte fra kaldeerne, for de var redde for dem, etter at Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt over landet.
på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
på grunn av kaldéerne, for de var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Akikam, som kongen av Babylon hadde satt til hersker over landet.
of whom they were afrayed, because that Ismael the sonne off Nathanias had slayne Godolias Ahicams sonne, whom the kynge off Babilon had made gouernoure in the londe.
Because of the Caldeans: for they feared them, because Ishmael ye sonne of Nethaniah had slaine Gedaliah the sonne of Ahikam, whom the King of Babel made gouernour in the land.
Of whom they were afrayde, because that Ismael the sonne of Nathaniah had slayne Gedaliah Ahicams sonne, whom the kyng of Babylon had made gouernour in the lande.
Because of the Chaldeans: for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor in the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
from the presence of the Chaldeans, for they have been afraid of them, for Ishmael son of Nethaniah had smitten Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had slain Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
Because of the Chaldaeans: for they were in fear of them because Ishmael, the son of Nethaniah, had put to death Gedaliah, the son of Ahikam, whom the king of Babylon had made ruler over the land.
because of the Chaldeans; for they were afraid of them, because Ishmael the son of Nethaniah had killed Gedaliah the son of Ahikam, whom the king of Babylon made governor over the land.
They were afraid of what the Babylonians might do because Ishmael son of Nethaniah had killed Gedaliah son of Ahikam, whom the king of Babylon had appointed to govern the country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens stormenn, sammen med ti menn, til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Der spiste de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Jisjmael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham, seg og hogg Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, ned med sverdet; han drepte ham, ham som Babylons konge hadde satt over landet.
3Jisjmael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldeerne som var der, krigsmennene.
4Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
22Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne og mennene deres fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhummet, Netofatitten, og Jaasanja, Maakatitten, de og mennene deres.
24Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
26Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
6Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
7Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
8Blant dem ble det funnet ti menn som sa til Jisjmael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd i marken – hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med brødrene deres.
9Brønnen som Jisjmael kastet alle likene av mennene i, dem han hadde slått i hjel på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for Baesa, Israels konge. Jisjmael, sønn av Netanja, fylte den med falne.
10Jisjmael tok også til fange hele resten av folket i Mispa: kongens døtre og hele folket som var igjen i Mispa, dem som Nebusaradan, øverste for livvaktene, hadde satt under Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, sønn av Netanja, tok dem som fanger og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Jisjmael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de med seg alle mennene og dro for å kjempe mot Jisjmael, sønn av Netanja. De fant ham ved den store dammen i Gibeon.
13Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og alt folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanan, sønn av Karea.
15Men Jisjmael, sønn av Netanja, slapp unna sammen med åtte menn foran Johanan og dro til ammonittene.
16Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, tok så med seg hele resten av folket som han hadde fått reddet fra Jisjmael, sønn av Netanja, tilbake fra Mispa, etter at denne hadde drept Gedalja, Ahikams sønn: menn, krigere, kvinner og barn og evnukker, dem han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
17De dro av sted og slo seg ned ved herberget Kimham, som ligger ved Betlehem. De var på vei for å dra inn i Egypt
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: "Vet du sikkert at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel?" Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: "Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael."
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.
8De kom til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene til Efai, netofatitten, og Jezanja, ma’akatitten – de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
10"Jeg blir i Mispa for å møte kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene dere har tatt."
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
11Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
11Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær.
3«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.
6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.
11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
25Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
14og de sendte bud, tok Jeremia ut fra vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, så han kunne føre ham hjem. Og han bodde blant folket.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
22Da sendte kong Jojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og menn sammen med ham, til Egypt.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
27Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.
5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham.