Jesaja 14:31
Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
Hyl, du port! Skrik, du by! Hele Filistea, du skal smelte bort! For fra nord kommer en røyk, og ingen står alene tilbake av hans tropper.
Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.
Klag, port! Rop, by! Du, hele Filistia, er oppløst. For fra nord kommer det en røyk, og ingen vil være alene på sin tid.
Hyl, O port; gråt, O by; du, hele Palestina, er ødelagt; for det skal komme en røyksky fra nord, og ingen skal være alene i sine tider.
Klager, porter! Rop, by! Hele Filisterland er fortvilet, for det kommer en røyk fra nord, og blant hans hærer er det ingen ensomme.
Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Hyl, port! Rop, by! Hele Filistia smelter bort, for det kommer en røkelse fra nord, og ingen står alene i sine rekker.
Wail, O gate! Cry out, O city! All of Philistia is dissolved. For smoke comes from the north, and there is no straggler in its ranks.
Jammer, port; rop, by! Du er fullstendig smeltet bort, du hele Filistina. Fra nord kommer en røk, og ingen i dens skarer er alene.
Hyl, Port! skrig, Stad! du ganske Philisters Land er mistrøstigt; thi der skal komme en Røg af Norden, og der er ingen Eenlig i hans Forsamlinger.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; skrik, by; du hele Filistia, er oppløst. For det skal komme fra nord en røyk, og ingen skal være alene i sine bestemte tider.
Howl, O gate; cry, O city; you, whole Philistia, are dissolved: for there will come from the north a smoke, and none will be alone in his appointed times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; rop, by; du er smeltet bort, hele Filistia; for røyken kommer fra nord, og det er ingen etternøler i hans rekker.
Hyl, port; rop, by! Hele Filistéerland er smeltet bort, for fra nord kommer det røyk, og ingen står alene på sin plass.
Hyl, port; gråt, by; du er smeltet bort, Filisterland, du hele; for det kommer røyk fra nord, og det er ingen som faller fra hans rekker.
Rop ut i klage, du port! Lag lyder av sorg, du by! Hele ditt land er blitt til intet, å Filistia; for det kommer en røk fra nord, og hver mann holder sin plass i rekken.
Mourne ye portes, wepe ye Cities And feare thou (o whole Palestina) for there shal come fro the North a smoke, whose power no man maye abyde.
Howle, O gate, crie, O citie: thou whole lande of Palestina art dissolued, for there shall come from the North a smoke, and none shalbe alone, at his time appointed.
Mourne thou porte, weepe thou citie, for, O whole lande of Palestina, thou art layd waste: for there shal come from the north a smoke, that not one alone may abide at home in his times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, [art] dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none [shall be] alone in his appointed times.
Howl, gate; cry, city; you are melted away, Philistia, all of you; for there comes a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city, Melted art thou, Philistia, all of thee, For from the north smoke hath come, And there is none alone in his set places.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Send out a cry, O door! Make sounds of sorrow, O town! All your land has come to nothing, O Philistia; for there comes a smoke out of the north, and everyone keeps his place in the line.
Howl, gate! Cry, city! You are melted away, Philistia, all of you; for smoke comes out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Wail, O city gate! Cry out, O city! Melt with fear, all you Philistines! For out of the north comes a cloud of smoke, and there are no stragglers in its ranks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
29Gled deg ikke, hele Filisterlandet, fordi staven som slo deg er brutt. For av slangens rot skal det komme en hoggorm, og dens frukt blir en flygende, brennende slange.
30De aller fattigste skal få beite, og de nødlidende skal ligge trygt. Men jeg utrydder din rot med sult, og den som er igjen av deg, skal han slå i hjel.
14Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
14Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere som bor i Morteren! For hele handelsfolket er utslettet; alle som veier opp sølv, er utryddet.
32Hva skal en svare folkeslagets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige ly.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken som ble gitt deg, din herlige flokk?
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
6Reis banneret mot Sion! Søk tilflukt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folk har brutt opp. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark; byene dine blir lagt i ruiner, uten noen som bor der.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
6Hyl, for Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
5Asjkelon ser det og frykter; Gaza skjelver voldsomt, og Ekron, for hennes håp blir til skamme. Kongen forsvinner fra Gaza, og Asjkelon skal ikke lenger være bebodd.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
4For Gaza skal bli forlatt, og Asjkalon skal bli til ødemark. Asjdod blir drevet bort midt på dagen, og Ekron blir rykket opp med roten.
6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred den er og hvor lang den er.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk blir vekket opp fra jordens ytterste ender.
22Hør, et rykte! Se, det kommer, og et stort drønn fra landet i nord for å gjøre Judas byer til ødemark, en bolig for sjakaler.
16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og puster hardt på én gang.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
14Nær er Herrens store dag, nær og kommer meget raskt. På Herrens dag høres et bittert skrik; der roper helten.
31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
1Ta dere i sikkerhet, Benjamins sønner, ut fra Jerusalem! Blås i horn i Tekoa, reis et varsel på Bet-Hakkerem, for en ulykke viser seg fra nord, en stor ødeleggelse.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
7Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser.
5Reis dere, la oss gå opp om natten og ødelegge borgene hennes.
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
13Se, folket ditt er kvinner i din midte. Portene til landet ditt står vidåpne for fiendene; ilden har fortært dine bommer.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.