Sakarja 9:5
Asjkelon ser det og frykter; Gaza skjelver voldsomt, og Ekron, for hennes håp blir til skamme. Kongen forsvinner fra Gaza, og Asjkelon skal ikke lenger være bebodd.
Asjkelon ser det og frykter; Gaza skjelver voldsomt, og Ekron, for hennes håp blir til skamme. Kongen forsvinner fra Gaza, og Asjkelon skal ikke lenger være bebodd.
Askalon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og sørge sterkt; og Ekron, for hennes håp blir gjort til skamme. Kongen skal gå til grunne i Gaza, og Askalon skal ikke lenger være bebodd.
Asjkalon ser det og frykter; Gaza er i stor angst, og Ekron – for hennes håp blir til skamme. Kongen går til grunne i Gaza, og Asjkalon skal ikke lenger være bebodd.
Asjkalon skal se det og frykte, Gaza også, og skjelve størkt, og Ekron, for dens håp er gjort til skamme. Kongen skal forgå fra Gaza, og Asjkalon skal ikke bli bebodd.
Asjkelon skal se det og frykte; også Gaza skal falle, og Ekron, for hennes tillit skal bli til skamme. Kongen vil bli borte fra Gaza, og Asjkelon skal bli ubebodd.
Ashkelon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og bli svært sorgfulle, og Ekron også, for hennes håp skal bli skuffet; kongen skal gå til grunne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke være bebodd.
Ashkelon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og bli svært triste, og Ekron; for hennes håp skal bli til skamme; og kongen skal gå under fra Gaza, og Ashkelon skal bli ubebodd.
Askalon skal se det og frykte, likeså Gaza, og den skal bli svært redd, og Ekron også; for det de så opp til, har skuffet dem, og kongen skal forsvinne fra Gaza, og Askalon skal ikke bli bebodd.
Asjkalon skal se det og frykte, og Gasa skal skjelve sterkt, og Ekron fordi hennes håp er fornyet, kongen skal gå til grunne i Gasa, og Asjkalon skal ikke være bebodd.
Askelon skal se det og frykte, Gaza også skal se det og bli meget sorgfull, det samme med Ekron, for hennes håp skal bli gjort til skamme; kongen skal forsvinne fra Gaza, og Askelon skal ikke være bebodd.
Ashkelon skal se dette og frykte, Gaza skal også se det og bli dypt bedrøvet, liksom Ekron; for hennes håp skal skamme seg, og kongen i Gaza skal omkomme, og Ashkelon skal ikke lenger være bebodd.
Askelon skal se det og frykte, Gaza også skal se det og bli meget sorgfull, det samme med Ekron, for hennes håp skal bli gjort til skamme; kongen skal forsvinne fra Gaza, og Askelon skal ikke være bebodd.
Ashkelon ser det og frykter; også Gaza skjelver av angst, og Ekron, fordi hennes håp er skuffet. Kongen skal gå til grunne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke være bebodd.
Ashkelon will see it and be afraid; Gaza too, and will writhe in great anguish, and Ekron, because its hope will be disappointed. The king will perish from Gaza, and Ashkelon will no longer be inhabited.
Ashkelon skal se det og frykte, Gaza også, og stor smerte skal ramme Ekron, for hennes tillit er blitt skammet, og kongen skal forsvinne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke bli bebodd.
Asklon skal see det og frygte, ligesaa Assa, og den skal vorde saare bange, samt Ekron; thi det, som den saae til, haver beskjæmmet (den), og Kongen skal omkomme af Assa, og Asklon skal ikke beboes.
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also shall see it, and be very sorrowful, and Ekron; for her expectation shall be ashamed; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Ashkelon skal se det og frykte, og Gaza skal også se det og sørge veldig, og Ekron, for hennes forventning skal bli til skamme; og kongen skal gå til grunne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke lenger bli bebodd.
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also shall see it, and be very sorrowful, and Ekron, for her expectation shall be ashamed; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also shall see it, and be very sorrowful, and Ekron; for her expectation shall be ashamed; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Askalon skal se det og frykte, også Gaza og vri seg i smerte; likeså Ekron, for hennes håp vil bli skuffet; og kongen vil forsvinne fra Gaza, og Askalon skal ikke være bebodd.
Ashkelon skal se det og frykte, også Gaza skal lide sterkt, Ekron også, for hennes håp har gått tapt. En konge er omkommet fra Gaza, og Ashkelon er ubefolket.
Ashkelon skal se det og frykte, Gaza skal også skjelve av smerte, og Ekron, for hennes håp skal bli til skamme; kongen skal gå til grunne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke mer være bebodd.
Ashkelon vil se det med frykt, og Gaza, bøyd i smerte; og Ekron, for hennes håp vil bli til skamme: og kongen vil bli fjernet fra Gaza, og Ashkelon vil bli folketom.
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also, and shall be sore pained; and Ekron, for her expectation shall be put to shame; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
This shal Ascalon se, and be afrayed. Gaza shalbe very sory, so shal Accaron also, because hir hope is come to confucion. For the kinge of Gaza shall perish, and at Ascalon shal no man dwel.
Ashkelon shall see it, and feare, and Azzah also shalbe very sorowfull, and Ekron: for her countenance shalbe ashamed, & the King shal perish fro Azzah, & Ashkelon shal not be inhabited.
This shall Ascalon see, and be afraide: Gaza shalbe very sory, so shal Accaron also, because her hope is come to confusion: For the king of Gaza shall perishe, and at Ascalon shall no man dwell.
Ashkelon shall see [it], and fear; Gaza also [shall see it], and be very sorrowful, and Ekron; for her expectation shall be ashamed; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Ashkelon will see it, and fear; Gaza also, and will writhe in agony; As will Ekron, for her expectation will be disappointed; And the king will perish from Gaza, And Ashkelon will not be inhabited.
See doth Ashkelon and fear, Also Gaza, and she is exceedingly pained, Also Ekron -- for her expectation dried up, And perished hath a king from Gaza, And Ashkelon doth not remain,
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also, and shall be sore pained; and Ekron, for her expectation shall be put to shame; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Ashkelon shall see it, and fear; Gaza also, and shall be sore pained; and Ekron, for her expectation shall be put to shame; and the king shall perish from Gaza, and Ashkelon shall not be inhabited.
Ashkelon will see it with fear, and Gaza, bent with pain; and Ekron, for her hope will be shamed: and the king will be cut off from Gaza, and Ashkelon will be unpeopled.
Ashkelon will see it, and fear; Gaza also, and will writhe in agony; as will Ekron, for her expectation will be disappointed; and the king will perish from Gaza, and Ashkelon will not be inhabited.
Ashkelon will see and be afraid; Gaza will be in great anguish, as will Ekron, for her hope will have been dried up. Gaza will lose her king, and Ashkelon will no longer be inhabited.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For Gaza skal bli forlatt, og Asjkalon skal bli til ødemark. Asjdod blir drevet bort midt på dagen, og Ekron blir rykket opp med roten.
5Ve dere som bor på kystlandet, kreterne! Herrens ord er mot dere, Kanaan, filisternes land: Jeg vil ødelegge deg, så ingen bor der mer.
6Kystlandet skal bli beitemarker, bosteder for gjetere og innhegninger for småfe.
7Kystlandet skal tilfalle resten av Judas hus. Der skal de la sine flokker beite; i Asjkalons hus skal de legge seg om kvelden. For Herren, deres Gud, skal se til dem og vende deres skjebne.
6Så sier Herren: For tre misgjerninger i Gaza, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de førte hele befolkninger i eksil for å overgi dem til Edom.
7Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser.
8Jeg utrydder innbyggeren fra Asjdod og den som holder septer i Asjkelon; jeg vender min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
6Et blandingsfolk skal bo i Asjdod, og jeg gjør ende på filisternes stolthet.
7Jeg tar bort blodet fra hans munn og det avskyelige mellom tennene hans. Også han skal bli igjen for vår Gud; han skal være som en høvding i Juda, og Ekron som en jebusitt.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
3Fra Sjihor, som ligger ved Egypt, og til grensen mot Ekron i nord regnes det som kanaaneisk: de fem filisterfyrstene i Gaza, Asjdod, Asjkelon, Gat og Ekron, og dessuten avvitterne.
4For den dagen kommer da alle filisterne blir herjet, da hver hjelper som er igjen, blir utryddet fra Tyrus og Sidon. For Herren ødelegger filisterne, resten av Kaftors kystland.
5Skallethet har kommet over Gaza; Asjkalon er lagt øde. Du som er igjen i lavlandet, hvor lenge vil du skjære deg?
20sammen med blandingsfolket, alle kongene i landet Us, alle kongene i filisternes land, Asjkalon, Gaza, Ekron og resten av Asjdod,
45Ekron med sine småbyer og landsbyer,
46fra Ekron og vestover, alt som ligger ved siden av Asjdod, med deres landsbyer,
47Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, like til Egypterbekken, og Det store havet med kystlinjen.
14Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
31Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
18Juda inntok Gaza med hele dens område, Asjkelon med hele dens område og Ekron med hele dens område.
1Dette er ordet fra Herren som kom til profeten Jeremia om filisterne, før farao slo Gaza.
11Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
5Da skal de bli forferdet og til skamme over Kusj, deres håp, og over Egypt, deres stolthet.
6På den dagen skal de som bor i dette kystlandet si: Se, dette var vårt håp, dit flyktet vi for å få hjelp og for å bli reddet fra Assyrias konge. Hvordan skulle vi da slippe unna?
8Han slo filisterne helt til Gaza og til grensene hennes, fra vakttårn til festningsby.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne handlet i hevn og tok grundig hevn med forakt i hjertet, for å ødelegge med evig fiendskap,
16derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg rekker ut hånden mot filisterne. Jeg vil utrydde kreterne og gjøre ende på resten av havkysten.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
9Kunngjør over palassene i Asjdod og over palassene i landet Egypt og si: «Samle dere på fjellene rundt Samaria og se de mange urolighetene der inne og de undertrykte i hennes midte.»
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Brennesler skal overta deres kostelige sølv, og torner skal vokse i teltene deres.
5Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.
2Dra over til Kalne og se! Gå derfra til store Hamat, og gå ned til Gat hos filisterne. Er dere bedre enn disse kongerikene? Eller er deres område større enn deres eget?
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
18Filisterne gjorde innfall i byene i Sjefela og i Negev i Juda. De inntok Bet-Sjemesj, Ajalon, Gederot, Soko med sine småbyer, Timna med sine småbyer og Gimso med sine småbyer og slo seg ned der.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
7Da mennene i Asjdod så at det var slik, sa de: «Guds paktkiste kan ikke bli hos oss, for hans hånd ligger tungt på oss og på Dagon, vår gud.»
29Gled deg ikke, hele Filisterlandet, fordi staven som slo deg er brutt. For av slangens rot skal det komme en hoggorm, og dens frukt blir en flygende, brennende slange.
7Hvordan kan du være stille når Herren har gitt deg befaling? Mot Asjkalon og mot havkysten har han sendt det; der har han bestemt det.