Johannes' åpenbaring 12:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 4:19 : 19 Mine kjære barn, som jeg igjen har fødselsveer for, helt til Kristus får skikkelse i dere,
  • Åp 12:4 : 4 Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte.
  • Joh 16:21 : 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
  • Jes 53:11 : 11 Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.
  • Jes 66:7-9 : 7 Før hun fikk rier, fødte hun; før fødselsveer kom over henne, fødte hun en gutt. 8 Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på én gang? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine barn. 9 Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge det? sier din Gud.
  • Mika 5:3 : 3 Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
  • Jes 54:1 : 1 Juble, du ufruktbare, du som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For flere er den forlatte kvinnens barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.
  • Gal 4:27 : 27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne, kledd i solen; og månen var under hennes føtter, og på hodet hennes en krans av tolv stjerner.

  • 83%

    3Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.

    4Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte.

    5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.

    6Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.

    7Det ble krig i himmelen. Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,

  • 81%

    12Derfor: Gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve dem som bor på jorden og på havet! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.

    13Da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.

    14Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.

    15Og slangen sendte vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å føre henne bort med flommen.

    16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.

    17Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes barn, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.

  • 76%

    7Før hun fikk rier, fødte hun; før fødselsveer kom over henne, fødte hun en gutt.

    8Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på én gang? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine barn.

  • 75%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir seg og roper i sine veer, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 19Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!

  • 17Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!

  • 6Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.

  • Luk 2:5-7
    3 vers
    72%

    5for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

    6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

    7Og hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass for dem i herberget.

  • 72%

    9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

  • 24Da tiden kom for å føde, se, det var tvillinger i hennes morsliv.

  • 13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, står han ikke fram ved fødselsåpningen.

  • 8De blir forferdet; rier og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres er flammende røde.

  • 23Ve dem som er gravide, og dem som ammer, i de dagene! For det skal bli stor nød over landet og vrede over dette folket.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 6Spør nå og se: Føder en mann? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.

  • 69%

    3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.

    4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.

    5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.

    6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.

    7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.

  • 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

  • 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 2Si til israelittene: Når en kvinne blir gravid og føder en gutt, er hun uren i sju dager; slik som ved sin månedlige urenshet skal hun være uren.

  • 22Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg i stor trengsel, dersom de ikke vender om fra sine gjerninger.

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

  • 42Hun ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»

  • 22For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen i fødselsveer helt til nå.

  • 27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»

  • 5Men hvis hun føder en jente, skal hun være uren i to uker som ved sin menstruasjon, og i sekstiseks dager skal hun være i sin renselsestid.

  • 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.

  • 23Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!