Jesaja 66:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Før hun fikk rier, fødte hun; før fødselsveer kom over henne, fødte hun en gutt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 54:1 : 1 Juble, du ufruktbare, du som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For flere er den forlatte kvinnens barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.
  • Gal 4:26 : 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er mor til oss alle.
  • Åp 12:1-5 : 1 Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne, kledd i solen; og månen var under hennes føtter, og på hodet hennes en krans av tolv stjerner. 2 Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde. 3 Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer. 4 Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte. 5 Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe som dette? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på én gang? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine barn.

    9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge det? sier din Gud.

    10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne, alle som sørger over henne,

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 76%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir seg og roper i sine veer, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.

  • 2Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.

  • 74%

    9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

  • 13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, står han ikke fram ved fødselsåpningen.

  • 72%

    6Spør nå og se: Føder en mann? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.

    7Ve! Stor er den dagen, ingen er som den. En trengselstid er det for Jakob, men han skal bli frelst ut av den.

  • 9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.

  • 3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.

  • 1Juble, du ufruktbare, du som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For flere er den forlatte kvinnens barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.

  • 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.

  • 5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.

  • 25Før fjellene ble satt på plass, før høydene fantes, ble jeg født.

  • 27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.»

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 6Da de så det, ble de forferdet; de ble slått av skrekk og flyktet i hast.

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og puster hardt på én gang.

  • 6Larm fra byen! Røst fra tempelet! Herrens røst som gir sine fiender deres gjengjeld.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

  • 23Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!

  • 3Jeg gikk til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

  • 14Han gjør i stand dødens våpen; pilene hans gjør han brennende.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 2Si til israelittene: Når en kvinne blir gravid og føder en gutt, er hun uren i sju dager; slik som ved sin månedlige urenshet skal hun være uren.

  • 3De bøyer seg og føder sine unger; fødselsveene slipper taket.

  • 24Da tiden kom for å føde, se, det var tvillinger i hennes morsliv.

  • 6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

  • 27Da tiden kom da hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

  • 18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.

  • 16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 22Hvor lenge vil du være ubestandig, du troløse datter? For Herren skaper noe nytt i landet: en kvinne skal omfavne en mann.

  • 17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 8De blir forferdet; rier og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres er flammende røde.

  • 43Babylons konge hørte ryktet om dem, og hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen er med barn og skal føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.

  • 13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.

  • 24Før de roper, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg høre.

  • 10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»

  • 3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

  • 17Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset.