1 Korinterbrev 12:1
Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Nå angående åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gavene, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende.
Now, concerning spiritual gifts, brothers, I do not want you to be unaware.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Men om de aandelige (Gaver), Brødre! vil jeg ikke, at I skulle være uvidende.
Now concerning spiritual gifts, brethren, I would not have you ignorant.
Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Now concerning spiritual gifts, brothers, I do not want you to be ignorant.
Now concerning spiritual gifts, brethren, I would not have you ignorant.
Når det gjelder åndelige saker, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjelder åndelige gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Men når det gjelder åndelige saker, mine brødre, er det viktig at dere har læren om dem.
In spirituall thinges brethren I wolde not have you ignoraunt.
As concernynge spirituall giftes (brethren) I wolde not that ye were ignoraunt.
Now concerning spirituall giftes, brethren, I would not haue you ignorant.
Concernyng spirituall gyftes, brethren, I woulde not haue you ignoraunt.
¶ Now concerning spiritual [gifts], brethren, I would not have you ignorant.
Now concerning spiritual things, brothers, I don't want you to be ignorant.
And concerning the spiritual things, brethren, I do not wish you to be ignorant;
Now concerning spiritual `gifts', brethren, I would not have you ignorant.
Now concerning spiritual [gifts], brethren, I would not have you ignorant.
But about the things of the spirit, my brothers, it is not right for you to be without teaching.
Now concerning spiritual things, brothers, I don't want you to be ignorant.
Spiritual Gifts With regard to spiritual gifts, brothers and sisters, I do not want you to be uninformed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Hvis jeg da ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, blir en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere: Siden dere er ivrige etter åndsgaver, søk å få dem i rikt mål til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
14For dersom jeg ber i tunger, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva så? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge lovsang med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
1Jag etter kjærligheten, søk ivrig åndsgavene, men helst at dere taler profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
2Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med mot de stumme avgudene, slik som dere ble drevet.
4Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
1For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
31Streb etter de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
8Til den ene blir det ved Ånden gitt visdomstale, til en annen kunnskapstale ved den samme Ånd,
9til en annen trosgave ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,
10til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å bedømme ånder, til en annen ulike slag av tungetale, til en annen tydning av tungetale.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
13Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre som ikke har håp.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig nådegave til styrke for dere,
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær heller spedbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden må dere være voksne.
1Når det gjelder tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke at det skrives til dere.
1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?
27Dere er Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer.
14For kroppen er ikke ett lem, men mange.
1Jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
7så dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring,
4For slik som vi i én kropp har mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave,
12For slik kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene på kroppen, enda de er mange, utgjør én kropp, slik er det også med Kristus.
12Men vi har ikke fått verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i nåde har gitt oss.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det bedømmes åndelig.
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere blir fullt og helt forenet i samme sinn og samme mening.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere en ånd av visdom og åpenbaring i erkjennelsen av ham,
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik som jeg har ordnet for menighetene i Galatia.
14Som lydige barn, la dere ikke forme etter de begjærene dere tidligere hadde i deres uvitenhet.
7Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
1Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.