1 Korinterbrev 13:1
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en drønnende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som et rungende metall eller som en høylytt bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, har jeg blitt som klang av messing eller en klingende cymbal.
Om jeg taler både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en rungende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt drønnende malm eller en klingende bjelle.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som lydende kobber eller en klingende bjelle.
Om jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en rungende messingklokke eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som drønnende malm eller en klingende bjelle.
If I speak in the tongues of people and of angels, but do not have love, I am like a noisy gong or a clanging cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
Dersom jeg taler med Menneskenes og Englenes Tungemaal, men haver ikke Kjærlighed, da er jeg en lydende Malm eller en klingende Bjelde.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not love, I am become as sounding brass or a clanging cymbal.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en drønnende messing eller en klingende bjelle.
Though I spake with the tonges of me and angels and yet had no love I were eve as soundinge brasse: or as a tynklynge Cymball.
Though I spake with the tunges of men and angels, and yet had not loue, I were euen as sowndinge brasse, or as a tynklinge Cymball.
Though I speake with the tongues of men and Angels, and haue not loue, I am as sounding brasse, or a tinkling cymbal.
Though I speake with the tongues of men and of Angels, and haue not loue, I am as soundyng brasse, or as a tincklyng Cimball:
¶ Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become [as] sounding brass, or a tinkling cymbal.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
If with the tongues of men and of messengers I speak, and have not love, I have become brass sounding, or a cymbal tinkling;
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I make use of the tongues of men and of angels, and have not love, I am like sounding brass, or a loud-tongued bell.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
The Way of Love If I speak in the tongues of men and of angels, but I do not have love, I am a noisy gong or a clanging cymbal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
3Om jeg deler ut alt jeg eier, og om jeg overgir kroppen min for å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.
4Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig; den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
5Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, den er ikke oppfarende, den gjemmer ikke på det onde.
7Alt tåler den, alt tror den, alt håper den, alt utholder den.
8Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetier, skal de bli borte; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den ta slutt.
1Jag etter kjærligheten, søk ivrig åndsgavene, men helst at dere taler profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?
7På samme måte: Når livløse instrumenter som fløyte eller harpe gir lyd, hvis de ikke skiller mellom tonene, hvordan skal man da vite hva som blir spilt på fløyten eller harpen?
8For også når basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten mening.
11Hvis jeg da ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, blir en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere: Siden dere er ivrige etter åndsgaver, søk å få dem i rikt mål til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
14For dersom jeg ber i tunger, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva så? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge lovsang med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle,
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær heller spedbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden må dere være voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre språk og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Så er altså tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
13Så blir de stående: tro, håp og kjærlighet, disse tre. Men størst av dem er kjærligheten.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
31Streb etter de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
14La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
28Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten; la ham tale for seg selv og for Gud.
14Og over alt dette: kle dere i kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
1Hold søskenkjærligheten ved lag.
13Derfor: Hvis mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
18Barna mine, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
35«Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
7gudsfrykten med søskenkjærlighet, og søskenkjærligheten med kjærlighet.
10til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å bedømme ånder, til en annen ulike slag av tungetale, til en annen tydning av tungetale.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
20Om noen sier: «Jeg elsker Gud», men hater sin bror, er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.