Klagesangene 3:31
For Herren forkaster ikke for alltid.
For Herren forkaster ikke for alltid.
For Herren støter ikke for evig bort.
For Herren forkaster ikke for alltid.
For Herren forkaster ikke for evig.
For Herren vil ikke forkaste oss for alltid.
For Herren vil ikke forkaste for evig:
For Herren vil ikke avvise for alltid:
For Herren forkaster ikke for alltid.
For Herren avviser ikke for alltid.
For Herren vil ikke forkaste for evig.
For Herren vil ikke forkaste for alltid:
For Herren vil ikke forkaste for evig.
For Herren forkaster ikke til evig tid.
For the Lord will not reject forever.
For Herren vil ikke forkaste for alltid.
Thi Herren skal ikke forkaste evindeligen.
For the Lord will not cast off for ever:
For Herren vil ikke forkaste for alltid.
For the Lord will not cast off forever:
For the Lord will not cast off for ever:
For Herren vil ikke forkaste for alltid.
For Herren støter ikke bort for alltid.
For Herren vil ikke forkaste for evig.
For Herren gir ikke en mann opp for alltid.
For the LORDE wil not forsake for euer.
For the Lord will not forsake for euer.
For the Lord wil not forsake for euer.
For the Lord will not cast off for ever:
For the Lord will not cast off forever.
For the Lord doth not cast off to the age.
For the Lord will not cast off for ever.
For the Lord will not cast off for ever.
For the Lord does not give a man up for ever.
For the Lord will not cast off forever.
כ(Kaf) For the Lord will not reject us forever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker.
8Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise velvilje?
14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, sin arv vil han ikke forlate.
32Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
33For han plager ikke av hjertet og gjør ikke menneskenes barn sorg.
9Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm.
10Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
27Vend deg bort fra det onde og gjør godt, og bo for alltid.
28For Herren elsker rett og forlater ikke sine trofaste. For evig blir de bevart, men de ugudeliges ætt blir utryddet.
29De rettferdige skal arve landet og bo der til evig tid.
31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han vil ikke forlate deg og ikke ødelegge deg, og han vil ikke glemme pakten med dine fedre, som han har sverget dem.
33da vil jeg straffe deres overtredelser med staven og deres skyld med slag.
33Herren overgir ham ikke i hans hånd og lar ham ikke bli dømt skyldig når han blir stilt for retten.
39Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
18De onde vender tilbake til dødsriket, alle folkeslag som glemmer Gud.
5Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.
16For jeg vil ikke gå i rette for evig og ikke være vred for alltid; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, livspustene som jeg har skapt.
22For HERREN vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget HERREN å gjøre dere til sitt folk.
7Bare et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
40Jeg legger på dere en evig vanære og en varig skam som aldri skal bli glemt.
11Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, og bli ikke lei av hans refselse.
28Også jeg vil gjøre ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger.
29Min miskunn vil jeg bevare for ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
20Se, Gud forkaster ikke den ulastelige; han støtter ikke dem som gjør ondt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?
26da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener Davids, så jeg ikke tar av hans ætt noen som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
24Om han faller, blir han ikke slått helt over ende, for Herren holder ham i hånden.
11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt det, han har skjult sitt ansikt; aldri ser han det.'
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
9Kast meg ikke bort når jeg blir gammel; når min kraft svikter, forlat meg ikke.
17Men Herrens miskunn er fra evighet og til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferd når til barnas barn,
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for hans miskunn varer evig.
11Herrens råd står fast til evig tid, planene i hans hjerte fra slekt til slekt.
14For Herren vil dømme sitt folk og forbarme seg over sine tjenere.
18Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
5Før oss tilbake, vår frelses Gud, og la din harme mot oss opphøre.
29Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
30La ham vende kinnet til den som slår ham, la ham mettes med skam.
18Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal være evig.
22Det er Herrens miskunn at vi ikke er utslettet, for hans barmhjertighet tar ikke slutt.
34Takk Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
7Fienden er borte, ruiner for alltid; du har rykket opp byer, minnet om dem er gått tapt.
12Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»
40Jeg vil slutte med dem en evig pakt: Jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre dem godt. Min frykt vil jeg legge i deres hjerter, så de ikke skal vike fra meg.
6For han skal aldri i evighet vakle; den rettferdige skal være i evig minne.
6Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'
6For jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke blitt tilintetgjort.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.