Salmenes bok 71:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kast meg ikke bort når jeg blir gammel; når min kraft svikter, forlat meg ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 71:18 : 18 Ja, også når jeg er gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg forkynner din arm for en slekt, din kraft for alle som skal komme.
  • Jes 46:4 : 4 Til høy alder er jeg den samme, til grå hår vil jeg bære. Jeg har gjort det, og jeg skal løfte; jeg skal bære og berge.
  • Sal 90:10 : 10 Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
  • Sal 92:13-15 : 13 Den rettferdige skal blomstre som palmen, vokse som en seder på Libanon. 14 Plantet i Herrens hus, skal de blomstre i forgårdene hos vår Gud. 15 Selv i høy alder skal de bære frukt; de er friske og frodige.
  • Fork 12:1-7 : 1 Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og årene da du sier: Jeg har ingen glede av dem. 2 Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet. 3 Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke. 4 Og dørene mot gaten blir stengt når lyden av kverningen blir svak; man står opp ved fuglesang, og alle tonene blir svake. 5 Også er man redd for høyder og for skrekk på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten. 6 Før sølvstrengen slites av og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet bryter sammen ved brønnen. 7 Da vender støvet tilbake til jorden som før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • 2 Tim 1:12 : 12 Derfor må jeg også lide dette; men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg har trodd på, og jeg er overbevist om at han er i stand til å bevare det som er betrodd meg til den dagen.
  • 2 Tim 4:18 : 18 Herren skal også redde meg fra enhver ond gjerning og føre meg frelst inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet. Amen.
  • Sal 73:26 : 26 Min kropp og mitt hjerte kan svikte, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for alltid.
  • 2 Sam 19:35 : 35 Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
  • 2 Sam 21:15-17 : 15 Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne, men David ble trett. 16 Da kom Ishbi-Benob, en av Rafa-slektens etterkommere. Spydspissen hans veide tre hundre sekel bronse, og han var iført en ny rustning. Han tenkte å felle David. 17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    17Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til denne dag forkynner jeg dine under.

    18Ja, også når jeg er gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg forkynner din arm for en slekt, din kraft for alle som skal komme.

  • 80%

    9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.

    10Om far og mor forlater meg, tar Herren meg til seg.

  • 21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.

  • 78%

    10For mine fiender sier om meg, og de som står meg etter livet, rådslår sammen.

    11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.

    12Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.

  • 11Skjul ansiktet ditt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger.

  • 76%

    23når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.

    24Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

  • 13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.

  • 19De deler klærne mine mellom seg, og om kappen min kaster de lodd.

  • 8Dine forskrifter vil jeg holde; forlat meg ikke helt og holdent.

  • 2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?

  • 2Selv styrken i deres hender – hva skulle den være til for meg? All deres kraft er borte.

  • 74%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 8For til deg, Herre, min Herre, retter jeg mine øyne; hos deg har jeg søkt tilflukt – la ikke mitt liv gå til grunne.

  • 26Min kropp og mitt hjerte kan svikte, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for alltid.

  • 10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 7Skynd deg, svar meg, HERRE! Min ånd svinner hen. Skjul ikke ansiktet ditt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 25Ung var jeg og er blitt gammel, men jeg har ikke sett en rettferdig forlatt eller hans etterkommere tigge brød.

  • 11Din rettferdighet har jeg ikke holdt skjult i mitt hjerte; om din trofasthet og din frelse har jeg fortalt. Din miskunn og din sannhet har jeg ikke skjult for den store forsamlingen.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 10Har Gud glemt å være nådig? Har han i harme stengt for sin barmhjertighet? Sela.

  • 7Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.

  • 8Min munn skal være full av din pris, hele dagen av din herlighet.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 11Til deg ble jeg overgitt fra mors liv; fra min mors mage er du min Gud.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 21Dra din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, sin arv vil han ikke forlate.

  • 9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

  • 15Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.

  • 12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!

  • 1En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for hos deg søker jeg tilflukt.

  • 17Vær ikke til skrekk for meg; du er min tilflukt på ulykkens dag.

  • 31For Herren forkaster ikke for alltid.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen av.

  • 11La din miskunn vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferd for dem som er oppriktige av hjertet.

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?