2 Korinterbrev 2:5
Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke først og fremst voldt meg sorg, men til en viss grad dere alle—jeg vil ikke overdrive.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
Men om noen har voldt sorg, har han ikke voldt meg sorg, men til dels – for ikke å legge for stor byrde på dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.
Men hvis noen har såret dere, har han ikke gjort meg trist, men bare litt, så jeg ikke skal belaste dere alle.
Men dersom noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, bare delvis, for ikke å påføre dere unødvendig byrde.
Men dersom noen har gjort sorg, har han ikke bare gjort meg trist, men delvis—uten å være for streng—dere alle.
Men om noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men for en del – for ikke å si for meget – dere alle.
Men hvis noen har gitt sorg, har han ikke bare gitt meg sorg, men delvis også dere alle, slik at jeg ikke skal legge mer byrde på dere.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.
Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke sørget meg, men i en viss grad, for ikke å legge byrde på dere alle.
Now if anyone has caused sorrow, they have not grieved me alone but to some degree—not to overburden you—they have grieved all of you.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
Men dersom Nogen haver bedrøvet, haver han ikke bedrøvet mig, men tildeels — at jeg ikke skal være for haard — eder alle.
But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis: for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
But if anyone has caused grief, he has not grieved me, but in part, that I may not put too much burden on you all.
But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
Men hvis noen har påført sorg, har han påført dette ikke meg, men delvis (for ikke å legge for mye press) dere alle.
Og hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg sorg, men delvis, for at jeg ikke skal belaste dere alle.
Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
Men hvis noen har vært en årsak til sorg, har han vært det ikke bare for meg, men i noen grad for dere alle (jeg sier dette for ikke å være for streng mot dere).
If eny man hath caused sorow the same hath not made me sory but partely: lest I shuld greve you all.
But yf eny man haue caused sorowe, the same hath not made me sory, but partely, lest I shulde greue you all.
And if any hath caused sorowe, the same hath not made mee sorie, but partly (lest I should more charge him ) you all.
But yf any man hath caused sorowe, the same hath not made me sorie, but partly, lest I shoulde greeue you all.
¶ But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.
And if any one hath caused sorrow, he hath not caused sorrow to me, but in part, that I may not burden you all;
But if any hath caused sorrow, he hath caused sorrow, not to me, but in part (that I press not too heavily) to you all.
But if any hath caused sorrow, he hath caused sorrow, not to me, but in part (that I press not too heavily) to you all.
But if anyone has been a cause of sorrow, he has been so, not to me only, but in some measure to all of you (I say this that I may not be over-hard on you).
But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.
But if anyone has caused sadness, he has not saddened me alone, but to some extent(not to exaggerate) he has saddened all of you as well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
2For dersom jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som jeg har gjort sorg?
3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
6For en slik person er denne straffen fra flertallet tilstrekkelig.
7Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
11Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
26For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
27Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Derfor sendte jeg ham desto mer iherdig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal kunne glede dere, og jeg selv være mindre sorgfull.
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
2For jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
18Og har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det opp på min konto.
19Jeg, Paulus, skriver dette med egen hånd: Jeg skal betale – for ikke å si at du også skylder meg deg selv.
20Ja, bror, la meg få denne gleden av deg i Herren. Gi mitt hjerte ny styrke i Herren.
2Likevel er dere oppblåste; dere skulle tvert imot ha sørget, så den som har gjort dette, kunne bli fjernet fra deres midte.
18På samme måte, gled dere også, ja, gled dere sammen med meg.
16La så være: Jeg har ikke tynget dere; men, siden jeg er listig, fanget jeg dere med svik.
17Utnyttet jeg dere på noen måte gjennom en av dem jeg har sendt til dere?
1Er det da noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,
9For også av denne grunn skrev jeg: for å prøve dere, om dere er lydige i alt.
10Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt — om jeg har tilgitt noe — har jeg gjort for deres skyld, i Kristi nærvær.
32Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
20Dere tåler det jo om noen gjør dere til slaver, om noen utbytter dere, om noen tar det han vil, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ingen til byrde; for det jeg manglet, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg også fortsette å gjøre.
16De ene forkynner Kristus av selvisk ambisjon, ikke oppriktig; de mener å påføre meg mer trengsel i mine lenker.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
20For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil ta seg av det som gjelder dere.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og jeg utfyller i mitt eget kjød det som ennå mangler av Kristi trengsler, for hans kropp, som er kirken.
2Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.