Romerbrevet 9:18
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Så viser han miskunn mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Han viser altså barmhjertighet mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han barmhjertighet mot den han vil ha barmhjertighet med, og den han vil, hardner han.
Så derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han vil, gjør han hardgjort.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil ha barmhjertighet, og hvem han vil forherder han.
Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil.
Så har han altså miskunn med dem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og den han vil, forherder han.
Derfor har han barmhjertighet med den han vil, og han herder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Så viser han barmhjertighet mot den han vil, og han forherder den han vil.
So then, he has mercy on whom he wills, and he hardens whom he wills.
Så viser Han da barmhjertighet mot hvem Han vil, og forherder hvem Han vil.
Saa forbarmer han sig da over den, som han vil, men forhærder den, som han vil.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og hvem han vil forherder han.
Therefore He has mercy on whom He wills, and whom He wills He hardens.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Så, da, gjør han barmhjertighet mot hvem Han vil, og Han forherder hvem Han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og forherder hvem han vil.
Altså er det etter hans vilje han viser nåde, og etter hans vilje han gjør hjertet hardt.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So hath he mercye on whom he will and whom he will he maketh hearde herted.
Thus hath he mercy on whom he wyl: and whom he wyl, he hardeneth.
Therefore he hath mercie on whome he will, and whom he will, he hardeneth.
So hath he mercy on whom he wyll, and whom he wyll, he hardeneth.
Therefore hath he mercy on whom he will [have mercy], and whom he will he hardeneth.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
so, then, to whom He willeth, He doth kindness, and to whom He willeth, He doth harden.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then, at his pleasure he has mercy on a man, and at his pleasure he makes the heart hard.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
So then, God has mercy on whom he chooses to have mercy, and he hardens whom he chooses to harden.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Som det står skrevet: 'Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg'.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: 'Jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg'.
16Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.
17For Skriften sier til farao: 'Til dette nettopp reiste jeg deg opp, for at jeg skulle vise min kraft i deg og for at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden'.
19Da vil du si til meg: 'Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått hans vilje imot?'
20Men, menneske, hvem er du som tar til motmæle mot Gud? Sier vel formverket til ham som formet det: 'Hvorfor gjorde du meg slik?'
21Har ikke pottemakeren myndighet over leiren, så han av den samme leirmassen kan gjøre ett kar til heder og et annet til vanære?
22Hva så om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor langmodighet med vredens kar, gjort i stand til undergang,
23og for å gjøre kjent rikdommen av sin herlighet over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
24det vil si oss som han har kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
29For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
32For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
32Men selv om han gjør sorg, vil han også forbarme seg i sin store miskunn.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
4Han er vis av hjerte og mektig i kraft. Hvem har forherdet seg mot ham og sluppet fra det?
13Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
11Før de var født og før de hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
13For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet. Barmhjertighet seirer over dommen.
30Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
31Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
13Enten til tukt, eller for hans land, eller til miskunn, lar han det skje.
12Se, han river bort – hvem kan hindre ham? Hvem kan si til ham: Hva er det du gjør?
6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
9og for at folkeslagene skal ære Gud for hans miskunn. Som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn.»
13Men han er én – hvem kan vende ham? Det han vil, det gjør han.
5Han forutbestemte oss til barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode velbehag.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.