2 Mosebok 8:19
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var forherdet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt.
"Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje."
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte var hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Jeg skal sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.'
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble herdet, og han hørte ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
I will make a distinction between my people and your people. This sign will take place tomorrow.
Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
Da sagde Koglerne til Pharao: Det er Guds Finger; men Pharaos Hjerte forhærdedes, at han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger: men Farao forherdet sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then the magicians said to Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he did not listen to them; as the LORD had said.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Then sayde the enchaunters vnto Pharao: it is the fingre of God. Neuerthelater Pharaos herte was hardened and he regarded them not, as the Lorde had sayde.
Then sayde ye Sorcerers vnto Pharao: It is the fynger of God. But Pharaos hert was hardened, & he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
Then saide the enchanters vnto Pharaoh, This is the finger of God. But Pharaohs heart remained obstinate, and hee hearkened not vnto them, as the Lorde had said.
Then said the enchaunters vnto Pharao: this is the finger of God. And Pharaos heart remayned obstinate, and he hearkened not vnto them, euen as the Lorde had sayde.
Then the magicians said unto Pharaoh, This [is] the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as the LORD had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
and the scribes say unto Pharaoh, `It `is' the finger of God;' and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the magicians said unto Pharaoh, This is the finger of God: and Pharaoh's heart was hardened, and he hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
Then the wonder-workers said to Pharaoh, This is the finger of God: but Pharaoh's heart was hard, and he did not give ear to them, as the Lord had said.
Then the magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God:" and Pharaoh's heart was hardened, and he didn't listen to them; as Yahweh had spoken.
The magicians said to Pharaoh,“It is the finger of God!” But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men Egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
11Spåmennene kunne ikke stå framfor Moses på grunn av byllene, for byllene var på spåmennene og på alle egypterne.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
13Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
9Når farao sier til dere: 'Gjør et under!', skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.'
10Moses og Aron gikk til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.
11Da kalte også farao til seg vismennene og trollmennene, og Egypts magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
18Den dagen vil jeg skille ut landet Gosjen, der folket mitt bor, så det ikke finnes fluesverm der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt i landet.
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
7Froskene skal vike fra deg, fra husene dine, fra tjenerne dine og fra folket ditt; bare i Nilen skal de bli igjen.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
9Han sendte tegn og under i din midte, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
20Moses og Aron gjorde slik Herren hadde befalt. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen mens farao og tjenerne hans så på. Da ble alt vannet i Nilen forvandlet til blod.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
11når det gjaldt alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å utføre i Egypt, mot farao og alle hans tjenere og hele hans land,
17For Skriften sier til farao: 'Til dette nettopp reiste jeg deg opp, for at jeg skulle vise min kraft i deg og for at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden'.
29Herren sa til Moses: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen i Egypt, alt det jeg taler til deg.
24Da sa Farao: Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare dra ikke langt bort. Be for meg.