2 Mosebok 10:20
Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene gå.
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
Men HERREN forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn fare.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels barn gå.
Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.
Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.
Men Herren herdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå.
Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå.
But the LORD hardened Pharaoh's heart, and he would not let the Israelites go.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels sønner dra.
Men Herren forhærdede Pharaos Hjerte, og han lod ikke Israels Børn fare.
But the LORD hardened Pharaoh's heart, so that he would not let the children of Israel go.
Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn dra.
But the LORD hardened Pharaoh's heart, so that he would not let the children of Israel go.
But the LORD hardened Pharaoh's heart, so that he would not let the children of Israel go.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra.
But the Lorde hardened Pharaos herte, so that he wold not let the childern off Israel g
But the LORDE hardened Pharaos hert, that he let not the childre of Israel go.
But the Lord hardened Pharaohs heart, & hee did not let the children of Israel goe.
And the Lorde hardened Pharaos heart, so that he woulde not let the children of Israel go.
But the LORD hardened Pharaoh's heart, so that he would not let the children of Israel go.
But Yahweh hardened Pharaoh's heart, and he didn't let the children of Israel go.
and Jehovah strengtheneth the heart of Pharaoh, and he hath not sent the sons of Israel away.
But Jehovah hardened Pharaoh's heart, and he did not let the children of Israel go.
But Jehovah hardened Pharaoh's heart, and he did not let the children of Israel go.
But the Lord made Pharaoh's heart hard, and he did not let the children of Israel go.
But Yahweh hardened Pharaoh's heart, and he didn't let the children of Israel go.
But the LORD hardened Pharaoh’s heart, and he did not release the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for å sette disse tegnene mine blant dem.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
13Men faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
15Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
22Men Egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
4Jeg vil forherde faraos hjerte, så han setter etter dem. Jeg vil vise min herlighet gjennom farao og hele hæren hans. Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde som han sa.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
21Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
10Herren talte til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
19Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
20For fra Herren kom det at han forherdet hjertene deres, så de gikk til strid mot Israel, for at de skulle bli viet til utslettelse, så de ikke skulle få nåde, men bli utryddet, slik Herren hadde befalt Moses.
10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.
17For Skriften sier til farao: 'Til dette nettopp reiste jeg deg opp, for at jeg skulle vise min kraft i deg og for at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden'.
8Moses og Aron ble hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren deres Gud! Hvem er det som skal gå?
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.