2 Mosebok 3:19
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå, nei, ikke engang ved en mektig hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå, ikke med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Og jeg er sikker på at Egypters konge ikke vil la dere gå, ikke engang med en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra uten tvang, selv med sterke midler.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd.
But I know that the king of Egypt will not allow you to go unless a mighty hand compels him.
Men jeg vet at kongen av Egypten ikke vil la dere gå uten at en mektig hånd tvinger ham.
Men jeg, jeg veed, at Kongen af Ægypten skal ikke lade eder fare, end ikke ved en stærk Haand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Jeg vet at Egypterkongen ikke vil gi dere lov til å dra, med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå, med mindre en mektig hånd tvinger ham.
Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil tillate dere å gå uten at han blir tvunget med en mektig hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten å bli tvunget.
Notwithstondinge I am sure that the kinge of Egipte will not lett you goo, excepte it be with a mightie hande:
But I knowe, that the kynge of Egipte wil not let you go, but thorow a mightie hade.
But I know, that the King of Egypt wil not let you goe, but by strong hande.
And I am sure that the king of Egypt wyl not let you go, no not in a mightie hande.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
`And I -- I have known that the king of Egypt doth not permit you to go, unless by a strong hand,
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I am certain that the king of Egypt will not let you go without being forced.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
But I know that the king of Egypt will not let you go, not even under force.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter dette skal han slippe dere.
21Jeg vil la dette folket finne velvilje i egypternes øyne. Når dere drar ut, skal dere ikke dra tomhendte.
3Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil la mine tegn og mine under bli mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem.
27Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Tvinget av en sterk hånd skal han la dem gå, ja, tvinget av en sterk hånd skal han drive dem ut av landet sitt.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
9Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under foran farao. Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra ut av landet sitt.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
1Herren sa til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
18De skal høre på din røst. Du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
3Moses og Aron kom til Farao og sa: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.
21Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.
20Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene gå.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
1Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg bringe over farao og Egypt. Etter det skal han slippe dere herfra. Når han lar dere gå, vil han til og med jage dere helt ut herfra.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Før mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp i morgen, still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
11Nei, ikke slik! Gå nå, dere menn, og tjen Herren, for det var det dere ba om. Og han drev dem ut fra Faraos nærvær.
11Gå og tal til farao, kongen i Egypt, så han lar israelittene dra ut av landet sitt.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå og tjene Herren deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
4Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet deres? Gå tilbake til pliktarbeidet!
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
28Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
20Herren gjorde så. En svær fluesverm kom inn i Faraos hus og i tjenernes hus; over hele Egypt ble landet ødelagt på grunn av fluesvermen.
4Jeg overgir Egypt i hendene på harde herrer, og en mektig konge skal herske over dem, sier Herren over hærskarene.
1Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilens kanaler og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.
10Tilsynsmennene over folket og deres formenn gikk da ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.