Romerbrevet 11:29
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.
For Guds gaver og kall er uopphørlige.
For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall er uten anger.
for God’s gifts and His calling are irrevocable.
For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
Thi Naadegaverne og sit Kald fortryder Gud ikke.
For the gifts and calling of God are without repentance.
For Guds gaver og kall er ugjenkallelige.
For the gifts and calling of God are irrevocable.
For the gifts and calling of God are without repentance.
For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
for Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og kall er uten anger.
Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
For verely the gyftes and callynge of god are soche that it cannot repent him of them:
For verely the giftes & callynge of God are soch, that it can not repente him of them.
For the giftes and calling of God are without repentance.
For the gyftes and callyng of God, are without repentaunce.
For the gifts and calling of God [are] without repentance.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
for unrepented of `are' the gifts and the calling of God;
For the gifts and the calling of God are not repented of.
For the gifts and the calling of God are not repented of.
Because God's selection and his mercies may not be changed.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
For the gifts and the call of God are irrevocable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
32For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
18Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
11Før de var født og før de hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast,
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
21For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet; men overfor deg, godhet – så sant du fortsetter i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Men også de skal bli podet inn, dersom de ikke fortsetter i sin vantro; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: 'Jeg viser barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg'.
16Altså beror det ikke på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet.
5Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.
6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.
15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
31For Herren forkaster ikke for alltid.
11Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før evige tider,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
4Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:
6Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.
8For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal ha noe å skryte av.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
31uforstandige, upålitelige, ukjærlige, uforsonlige, ubarmhjertige.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene.
28Og som de ikke fant det verdt å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et sinn som ikke duger, så de gjør det som ikke sømmer seg.
23og for å gjøre kjent rikdommen av sin herlighet over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
24det vil si oss som han har kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
9Herren er ikke sen med løftet, slik noen mener det er senhet. Han er tvert imot tålmodig med dere, fordi han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
6Slik taler også David om saligprisningen av det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.
20Se, til å velsigne har jeg fått; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
15Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
29Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
9For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.