Amos 7:6
Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
Da angret Herren dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren Gud.
Da angret Herren på dette også. 'Heller ikke dette skal skje,' sa Herren Gud.
HERREN angret dette. Heller ikke dette skal skje, sa Herren HERREN.
Herren angret også på dette. 'Dette vil heller ikke skje,' sa Herren Gud.
Herren angret dette også: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret over dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
Så angret Herren dette også; dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Og Herren angret dette. 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Gud.
Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren angret dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren, Gud.
Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
Herren endret seg også over dette: "Dette skal heller ikke skje," sa Herren Gud.
So the Lord relented concerning this: 'This will not happen either,' said the Lord God.
Herren angret også dette og sa: "Det skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
Saa angrede dette Herren; ogsaa det, det skal ikke skee, sagde den Herre Herre.
The LORD repented for this: This also shall not be, saith the Lord GOD.
Herren angret også dette: Det skal heller ikke skje, sier Herren Gud.
The LORD repented for this: This also shall not be, says the Lord GOD.
The LORD repented for this: This also shall not be, saith the Lord GOD.
Herren angret også på dette. "Dette skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
Jehova angret dette, 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Jehova.
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Herren.
Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Også dette skal ikke skje.
So the LORDE was merciful therin, and the LORDE God sayde: well, it shal not be.
So the Lord repented for this. This also shal not be, saith the Lord God.
So the Lord repented for this: this also shall not be, sayth the Lorde God.
The LORD repented for this: This also shall not be, saith the Lord GOD.
Yahweh relented concerning this. "This also shall not be," says the Lord Yahweh.
Jehovah hath repented of this, `It also shall not be,' said the Lord Jehovah.
Jehovah repented concerning this: this also shall not be, saith the Lord Jehovah.
Jehovah repented concerning this: this also shall not be, saith the Lord Jehovah.
The Lord, changing his purpose about this, said, And this will not be.
Yahweh relented concerning this. "This also shall not be," says the Lord Yahweh.
The LORD decided not to do this. The Sovereign LORD said,“This will not happen either.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de var i ferd med å spise opp alt graset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ild fram for å holde dom. Den fortærte det store dypet og var i ferd med å fortære landet.
5Da sa jeg: Herre Gud, stans, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
7Så sier Herren Gud: Det skal ikke stå, det skal ikke skje.
6Herren angret at han hadde gjort menneskene på jorden, og han ble sorgfull i sitt hjerte.
7Herren sa: Jeg vil stryke ut mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, fra menneske til fe, til kryp og til himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.
14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg:
27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde, men jeg vil ikke gjøre ende på det.
28På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
7Dette lot han meg se: Se, Herren sto på en mur bygd med lodd, og han hadde et lodd i hånden.
8Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
16Herrens ord kom til meg og sa:
29Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
16Og du, be ikke for dette folket! Løft ikke for dem verken rop eller bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg vil ikke høre deg.
10Og de skal kjenne at jeg er Herren: Jeg talte ikke uten grunn da jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
1Herrens ord kom til meg:
10Dersom dere vender tilbake og blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned; jeg vil plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer det onde jeg har gjort dere.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.
8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.
6For jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke blitt tilintetgjort.
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg gir deg igjen for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
13Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
6«Ikke profeter!» profeterer de. «En må ikke tale om slike ting; skammen skal ikke komme over oss.»
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller folk uten å reise seg? Om noen vender seg bort, vender han da ikke tilbake?
9Dette er for meg som Noahs vann: Slik jeg sverget at Noahs vann aldri mer skal gå over jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke lenger skal være vred på deg eller true deg.
8Herren Gud har sverget ved seg selv – slik lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser; jeg overgir byen og alt som fyller den.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
30Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det er tomhet. Hans skryt er ingenting – de har ikke gjort det de sa.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
37Hvem taler, og det skjer, om ikke Herren har befalt det?
19Gud er ikke et menneske, så han lyver, ikke et menneskebarn, så han angrer. Sier han noe uten å gjøre det, taler han uten å fullføre det?
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
1Herrens ord kom til meg:
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
14Dette ble åpenbart i mine ører fra Herren, Allhærs Gud: Denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, Allhærs Gud.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
14For Herren vil dømme sitt folk og forbarme seg over sine tjenere.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.