Amos 7:2
Da de var i ferd med å spise opp alt graset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
Da de var i ferd med å spise opp alt graset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
Da de hadde spist opp markens gress, sa jeg: Å, Herren Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne reise seg? Han er liten.
Da de hadde fortært gresset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er liten.
Da de var ferdige med å fortære gresset i landet, sa jeg: Herre HERREN, tilgi! Hvordan kan Jakob bestå? Han er så liten.
Og da de hadde spist opp alt gresset i landet, sa jeg: 'Herre Gud, jeg ber deg, tilgi meg! Hvordan kan Jakob overleve, for han er mindre enn et lite barn?'
Og det skjedde, når de hadde fortært alt gresset i landet, at jeg sa: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan kan Jakob reise seg igjen? For han er liten.
Og det skjedde, at da gresset i landet var oppspist, sa jeg, O Herre Gud, tilgi meg, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob stå opp? For han er så liten.
Og det skjedde da de hadde fortært alt gresset i landet, at jeg sa: Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob kunne bestå? For han er jo liten.
Da de var i ferd med å spise opp alt gresset i landet, sa jeg: 'Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående? For han er liten.'
Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
Og det skjedde at da de hadde sluttet å spise landets gress, sa jeg: Herre, Gud, tilgi meg, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.
Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
Og det skjedde, da de hadde fortært gresset i landet, at jeg sa: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?"
When they had finished eating the vegetation of the land, I said, 'Lord God, please forgive! How can Jacob survive? He is so small!'
Da gresshoppene hadde fortært gresset på marken, sa jeg: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob overleve? Han er så liten."
Og det skede, der de havde fuldendt at æde Urterne i Landet, at jeg sagde: Herre Herre, tilgiv dog! hvorledes skal Jakob kunne bestaae? thi han er (jo) ringe.
And it ce to pass, that when they had made an end of eating the grass of the land, then I said, O Lord GOD, forgive, I beseech thee: by whom shall Jacob arise? for he is small.
Og det skjedde, da de var ferdige med å spise gresset i landet, så sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob reise seg? For han er liten.
And it came to pass, when they had finished eating the grass of the land, then I said, O Lord GOD, forgive, I beg you: by whom shall Jacob arise? for he is small.
And it came to pass, that when they had made an end of eating the grass of the land, then I said, O Lord GOD, forgive, I beseech thee: by whom shall Jacob arise? for he is small.
Da de hadde gjort slutt på å ete alt gresset i landet, sa jeg: "Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan kan Jakob bestå? For han er liten."
Og det skjedde, da de hadde fortært all veksten i landet, at jeg sa: 'Herre Jehova, tilgi, jeg ber deg, hvordan skal Jakob reise seg igjen - for han er liten?'
Og det skjedde at da de hadde spist opp landets gress, sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob stå? For han er liten.
Og det skjedde, etter at de hadde tatt alt gresset i landet, at jeg sa: Å, Herre Gud, vær nådig: hvordan skal Jakob kunne holde stand? For han er liten.
Now when they vndertoke to eate vp all the grene thinges in ye lode, I sayde: O LORDE God, be mercifull, I beseke the: who shulde els helpe vp Iacob, that is brought so lowe?
And when they had made an ende of eating the grasse of the land, then I saide, O Lorde God, spare, I beseeche thee: who shal raise vp Iaakob? for he is small.
And when they hath made an end of eating the grasse of the lande, then I sayde, O Lorde God, spare I beseche thee: who shall rayse vp Iacob? for he is smal.
And it came to pass, [that] when they had made an end of eating the grass of the land, then I said, O Lord GOD, forgive, I beseech thee: by whom shall Jacob arise? for he [is] small.
It happened that, when they made an end of eating the grass of the land, then I said, "Lord Yahweh, forgive, I beg you! How could Jacob stand? For he is small."
and it hath come to pass, when it hath finished to consume the herb of the land, that I say: `Lord Jehovah, forgive, I pray Thee, How doth Jacob arise -- for he `is' small?'
And it came to pass that, when they made an end of eating the grass of the land, then I said, O Lord Jehovah, forgive, I beseech thee: how shall Jacob stand? for he is small.
And it came to pass that, when they made an end of eating the grass of the land, then I said, O Lord Jehovah, forgive, I beseech thee: how shall Jacob stand? for he is small.
And it came about that after they had taken all the grass of the land, I said, O Lord God, have mercy: how will Jacob be able to keep his place? for he is small.
It happened that, when they made an end of eating the grass of the land, then I said, "Lord Yahweh, forgive, I beg you! How could Jacob stand? For he is small."
When they had completely consumed the earth’s vegetation, I said,“Sovereign LORD, forgive Israel! How can Jacob survive? He is too weak!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
4Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ild fram for å holde dom. Den fortærte det store dypet og var i ferd med å fortære landet.
5Da sa jeg: Herre Gud, stans, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
7Resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant dyrene i skogen, som en ungløve blant saueflokkene: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
1Herrens ord kom til meg:
2Og du, menneske, så sier Herren Gud til Israels land: Enden er kommet; enden kommer over landets fire hjørner.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
11Herrens ord kom til meg:
12Da kom Herrens ord til meg:
13Menneskesønn, når et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg rekker ut hånden mot det, bryter brødstaven, sender sult over landet og utrydder både mennesker og dyr der,
25Jeg vil gjøre opp for dere de årene som gresshoppehæren åt: svermeren, gnageren, ødeleggeren og skaveren – min store hær som jeg sendte mot dere.
6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alle mennesker er gress, all deres prakt som markens blomst.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
17Herrens ord kom til meg:
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært ørkenens beitemarker, og flammen har svidd alle markens trær.
18Er det for lite for dere at dere beiter på den gode beitemarken, siden dere også tråkker ned resten av beitet med føttene? Og at dere drikker det klare vannet, siden dere også gjør det som er igjen, til søle med føttene?
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
21Den dagen skal en mann holde i live en kvige og to sauer.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
2Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
15Og ett lam av småfeet for hver to hundre, fra Israels beiter, til grødeoffer, brennoffer og fredsoffer, for å gjøre soning for dem, sier Herren Gud.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
7Er dette det som blir sagt i Jakobs hus: Er Herrens ånd blitt for liten? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.
14Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
1Herrens ord kom til meg:
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
23De har felt skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke måles. For de er flere enn gresshopper, uten tall.
15Jeg vil også gi gress på markene deres for buskapen; dere skal spise og bli mette.
1Herrens ord kom til meg:
6De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
14Herrens ord kom til meg:
21Men selv om de hadde slukt dem, var det ikke mulig å se at de hadde gjort det; de så like ille ut som før. Da våknet jeg.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.