2 Mosebok 32:5
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron ropte ut og sa: I morgen er det fest for Herren!
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron ropte ut: I morgen er det høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Aron ropte ut og sa: «I morgen er det fest for Herren.»
Og da Aron så det, bygde han et alter foran den. Og Aron utropte og sa: I morgen er det høytid for HERREN!
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven og sa: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
Da Aron så det, bygde han et alter foran den, og Aron utropte og sa: I morgen er det en høytid for Herren.
Og da Aron så det, bygde han et alter foran det; og Aron kunngjorde og sa: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så det, bygget han et alter foran kalven og kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran den og ropte ut: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da han så det, reiste Aaron et alter foran den, og han kunngjorde: «I morgen skal det holdes et festmåltid til Herrens ære.»
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han kunngjorde: "I morgen skal det være en høytid for Herren."
Da Aron så det, bygde han et alter foran kalven, og han ropte ut: «I morgen skal det være en høytid for Herren.»
When Aaron saw this, he built an altar in front of it and proclaimed, "Tomorrow there will be a festival to the LORD."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den og ropte ut: «I morgen skal det være høytid for Herren.»
Der Aron det saae, byggede han et Alter for dem; og Aron raabte og sagde: Imorgen er det Herrens Høitid.
And when Aaron saw it, he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow is a feast to the LORD.
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og utropte: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'
When Aaron saw it, he built an altar in front of it, and proclaimed, "Tomorrow is a feast to the LORD."
And when Aaron saw it, he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow is a feast to the LORD.
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven; og Aron kunngjorde: "I morgen skal det være en fest for Herren."
Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven, og Aron ropte ut og sa: 'I morgen skal det være en høytid for Herren.'
Da Aron så dette, bygde han et alter foran den; og Aron kunngjorde og sa: I morgen skal det være en høytid for Herren.
Da Aron så det, bygde han et alter foran det og ropte ut: I morgen skal det være en fest for Herren.
And when Aaron sawe that, he made an altare before it, and made a proclamacion saing tomorow shalbe holy daye vnto the Lorde.
Whan Aaron sawe that, he buylded an altare before him, and caused it be proclamed, and sayde: Tomorow is the LORDES feast.
When Aaron sawe that, he made an Altar before it: and Aaron proclaimed, saying, To morow shalbe the holy day of the Lord.
And when Aaron sawe that, he made an aulter before it, and Aaron made proclamation, saying: To morowe is the holy day of the Lorde.
And when Aaron saw [it], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To morrow [is] a feast to the LORD.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
And Aaron seeth, and buildeth an altar before it, and Aaron calleth, and saith, `A festival to Jehovah -- to-morrow;'
And when Aaron saw `this', he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw [this], he built an altar before it; and Aaron made proclamation, and said, To-morrow shall be a feast to Jehovah.
And when Aaron saw this, he made an altar before it, and made a public statement, saying, Tomorrow there will be a feast to the Lord.
When Aaron saw this, he built an altar before it; and Aaron made a proclamation, and said, "Tomorrow shall be a feast to Yahweh."
When Aaron saw this, he built an altar before it, and Aaron made a proclamation and said,“Tomorrow will be a feast to the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Neste dag sto de tidlig opp og bar fram brennoffer og ofret fredsoffer. Folket satte seg for å spise og drikke, og de reiste seg for å slå seg løs.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva som har hendt ham.
2Aron sa til dem: Ta av gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.
3Da tok hele folket av seg gullringene de hadde i ørene, og de brakte dem til Aron.
4Han tok imot dem fra deres hånd, formet det med et graveringsverktøy og laget en støpt kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!
19Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
20Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det.
21Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem?
22Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
23De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
24Da sa jeg til dem: Den som har gull – ta det av! De ga det til meg; jeg kastet det i ilden, og så kom denne kalven ut.
25Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere.
35Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.
41De laget en kalv i de dagene, bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine henders verk.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
19Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg i dag hadde spist syndofferet, ville det da vært godt i Herrens øyne?
1På den åttende dagen kalte Moses til seg Aron og sønnene hans og Israels eldste.
2Han sa til Aron: Ta deg en ung okse som syndoffer og en vær som brennoffer, begge uten feil, og bær dem fram for Herren.
30Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.
7Så sa Moses til Aron: Gå fram til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og for folket. Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
8Aron gikk fram til alteret og slaktet oksekalven som var hans syndoffer.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.
4Og en okse og en vær til måltidsoffer, for å ofre dem for Herren, og et grødeoffer rørt ut i olje; for i dag vil Herren vise seg for dere.
5De tok det Moses hadde befalt, framfor Åpenbaringsteltet. Da trådte hele menigheten fram og sto for Herren.
4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.
1Deretter kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
7Aron skal brenne velluktende røkelse på det. Hver morgen, når han steller lampene, skal han brenne den.
8Når Aron tenner lampene ved skumring, skal han brenne den. Det skal være stadig røkelse for Herrens ansikt gjennom alle deres slekter.
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
19De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
31Moses sa til Aron og sønnene hans: Kok kjøttet ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Der skal dere spise det og brødet som ligger i innvielseskurven, slik jeg har befalt: Aron og sønnene hans skal spise det.
20De la fettstykkene på bryststykkene, og han lot fettstykkene gå opp i røyk på alteret.
21Bryststykkene og det høyre låret svingte Aron som svingeoffer for Herren, slik Moses hadde befalt.
32Aron og sønnene hans skal spise kjøttet av væren og brødet i kurven, ved inngangen til telthelligdommen.
4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen reiste han seg, bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer.
5Arons sønner skal brenne det på alteret, oppå brandofferet som ligger på veden over ilden, som et ildoffer, en velbehagelig duft for Herren.
9Det skal tilfalle Aron og hans sønner, og de skal spise det på et hellig sted. For det er høyhellig for ham, tatt av Herrens ildoffer. Dette er en evig forskrift.
44Moses kunngjorde Herrens fastsatte høytider for israelittene.
35Slik skal du gjøre med Aron og sønnene hans, i samsvar med alt jeg har befalt deg. I sju dager skal du innvie dem.
3Aron gjorde slik: Han tente lampene så de vendte mot forsiden av lysestaken, slik Herren hadde befalt Moses.
24Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
12Så tok Jetro, Moses’ svigerfar, et brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.
32Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik høytiden i Juda. Han steg opp på alteret. Slik gjorde han i Betel for å ofre til kalvene han hadde laget, og i Betel satte han opp prestene for offerhaugene som han hadde gjort.