Nehemja 9:21
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting, klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget du dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe. Deres klær ble ikke utslitte, og deres føtter hovnet ikke opp.
Ja, førti år tok du vare på dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; klærne deres slittes ikke, og føttene deres svulmet ikke.
I førti år forsørget du dem i ørkenen; de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
For forty years You sustained them in the wilderness; they lacked nothing. Their clothes did not wear out, and their feet did not swell.
I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ingenting; klærne ble ikke utslitte, og føttene hovnet ikke opp.
Saa forsørgede du dem i fyrretyve Aar i Ørken; dem fattedes Intet; deres Klæder bleve ikke gamle, og deres Fødder hovnede ikke.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderss, so that they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
For forty years You sustained them in the wilderness, so that they lacked nothing; their clothes did not wear out and their feet did not swell.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, so that they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.
I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, [and] they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, so that they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Fortye yeares longe madest thou prouysion for them in the wyldernesse, so that they wanted nothinge: their clothes waxed not olde, and their fete swelled not.
Thou didest also feede them fourtie yeres in ye wildernes: they lacked nothing: their clothes waxed not old, and their feete swelled not.
Fourtie yeres long didst thou feede them in the wildernesse, so that they lacked nothing: their clothes waxed not olde, and their feete swelled not.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, [so that] they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Yes, forty years did you sustain them in the wilderness, [and] they lacked nothing; their clothes didn't grow old, and their feet didn't swell.
and forty years Thou hast nourished them in a wilderness; they have not lacked; their garments have not worn out, and their feet have not swelled.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, `and' they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Yea, forty years didst thou sustain them in the wilderness, [and] they lacked nothing; their clothes waxed not old, and their feet swelled not.
Truly, for forty years you were their support in the waste land, and they were in need of nothing; their clothing did not get old or their feet become tired.
"Yes, forty years you sustained them in the wilderness. They lacked nothing. Their clothes didn't grow old, and their feet didn't swell.
For forty years you sustained them. Even in the wilderness they never lacked anything. Their clothes did not wear out and their feet did not swell.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.
6Så kom dere til dette stedet; Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, rykket ut mot oss til kamp, men vi slo dem.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt det du har gjort. Han har tatt vare på din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
22Du gav dem riker og folk og delte dem ut i distrikter. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan.
23Du gjorde sønnene deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme og ta i eie.
5og de hadde utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggen.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.
34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
13Disse vinskinnene var nye da vi fylte dem, men se, de er sprukket. Og disse klærne og sandalene våre er blitt utslitt på grunn av den lange veien.
11Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte ikke trofast etter meg,
17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
10Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
19Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
46Siden ble dere boende i Kadesj i mange dager, så lenge dere ble der.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.