4 Mosebok 16:15
Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem.
Da ble Moses svært vred og sa til HERREN: Vend deg ikke til deres offergave! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste av dem har jeg gjort ondt.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
Moses ble svært sint og sa til Herren: "Legg ikke merke til deres offergave. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, heller ikke har jeg gjort skade på noen av dem."
Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.'
Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.'
Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.»
Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Ikke vend Deg til deres offer! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
Moses was very angry and said to the Lord, "Do not accept their offering. I have not taken even a single donkey from them, nor have I wronged any one of them."
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: 'Ta ikke imot deres offer. Jeg har ikke tatt ett esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe vondt.'
Da blev Mose saare vred og sagde til Herren: Vend dig ikke til deres Madoffer; jeg haver ikke taget eet Asen fra dem, og jeg haver ikke gjort Een ondt iblandt dem.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Og Moses ble meget vred og sa til Herren: Se ikke på deres offer: Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort skade på en eneste av dem.
And Moses was very angry, and said to the LORD, Respect not their offering: I have not taken one donkey from them, nor have I harmed one of them.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Moses ble veldig sint, og sa til Herren: «Ikke ta til dere deres offer: Jeg har ikke tatt en esel fra dem, heller ikke har jeg skadet noen av dem.»
Moses ble svært vred, og han sa til Herren: 'Vend ikke dine øyne til deres offer. Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg skadet.'
Og Moses ble svært sint og sa til Herren: Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen skade på noen av dem.
Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt.
And Moses waxed very angrye and sayed vnto the Lorde: Turne not vnto their offerynges. I haue not taken so moch as an asse from them nether haue vexed any of them.
Then was Moses very wroth, & saide vnto ye LORDE: Turne ye not vnto their meatofferinges. I haue not take so moch as an Asse fro the, nether haue I hurte eny of the.
Then Moses waxed verie angry, and saide vnto the Lord, Looke not vnto their offring: I haue not taken so much as an asse from them, neither haue I hurt any of them.
And Moyses waxed very angry, and sayde vnto the Lorde, Turne not thou vnto their offeryng: I haue not taken so much as an asse from them, neither haue I hurt any of them.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Moses was very angry, and said to Yahweh, "Don't respect their offering: I have not taken one donkey from them, neither have I hurt one of them."
And it is very displeasing to Moses, and he saith unto Jehovah, `Turn not Thou unto their present; not one ass from them have I taken, nor have I afflicted one of them.'
And Moses was very wroth, and said unto Jehovah, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
And Moses was very wroth, and said unto Jehovah, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Then Moses was very angry, and said to the Lord, Give no attention to their offering: not one of their asses have I taken, or done wrong to any of them.
Moses was very angry, and said to Yahweh, "Don't respect their offering: I have not taken one donkey from them, neither have I hurt one of them."
Moses was very angry, and he said to the LORD,“Have no respect for their offering! I have not taken so much as one donkey from them, nor have I harmed any one of them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor er det mot Herren du og hele flokken din har samlet dere. Og Aron – hva er han, siden dere knurrer mot ham?
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!»
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
16Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
16Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
15Da talte Moses til Herren og sa:
14Moses ble harm på hærens offiserer, tusenførerne og hundreførerne, som kom tilbake fra krigen.
16Herren sa til Moses:
10Herren sa til Moses:
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
28Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke er av meg selv.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
8Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!»
25Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
17Herren talte til Moses og sa:
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
10Herren talte til Moses og sa:
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23Herren talte til Moses og sa:
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
1Herren talte til Moses og sa:
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
12Men HERREN sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke stolte på meg og helliget meg for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i landet jeg har gitt dem.»
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
17Herren talte til Moses og sa: