4 Mosebok 11:32
Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.
Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.
Og folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. Og de bredte dem utover rundt leiren.
Folket sto opp hele dagen og hele natten og neste dag for å samle vaktler. Den som samlet minst, hadde ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt omkring leiren.
Og folket sto opp hele den dagen, og hele natten, og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene; den som samlet minst, samlet ti homer, og de bredte dem utover for seg selv rundt omkring leiren.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktler; den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt omkring leiren.
Folket reiste seg og samlet vaktlene hele den dagen og natten og hele neste dag. Den som samlet minst, hadde ti homere, og de bredte dem ut rundt omkring leiren.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
Folket jobbet hele den dagen, hele natten og hele neste dag med å samle vaktler. Selv den som samlet minst, samlet ti homer. De spredte dem ut rundt leiren.
All that day, night, and the following day, the people went out and gathered quail. The one who gathered the least still collected ten homers. Then they spread them out all around the camp.
Folket reiste seg hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den minste samlet ti homer, og de bredte dem ut over leiren.
Da stod Folket op den samme ganske Dag og den ganske Nat og den anden ganske Dag, og de sankede Vagteler; hvo mindst havde, havde sanket ti Homer; og de bredte dem flux ud trindt omkring Leiren.
And the people stood up all that day, and all that night, and all the next day, and they gathered the quails: he that gathered least gathered ten homers: and they spread them all abroad for themselves round about the camp.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem over hele leiren.
And the people stood up all that day, and all that night, and all the next day, and they gathered the quails; he that gathered least gathered ten homers; and they spread them all abroad for themselves all around the camp.
And the people stood up all that day, and all that night, and all the next day, and they gathered the quails: he that gathered least gathered ten homers: and they spread them all abroad for themselves round about the camp.
Folket stod opp hele den dagen, hele natten, og hele den neste dagen og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem rundt seg, omkring leiren.
Hele dagen, natten og neste dag samlet folket vaktlene. Den som hadde minst, samlet ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren.
Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut rundt leiren.
Hele den dagen og natten, og dagen etter, samlet folket fuglene; den minste mengden en person fikk var ti homer; og de spredte dem ut rundt leiren.
And the people stode vpp all that nyghte and on the morowe ad gathered quayles. And he that gathered the lest gathered.x. homers full. And they kylled them rounde aboute the hoste
Then the people stode vp all that daye and all yt night, and all the nexte daye, and gathered quayles: and he that gathered the leest, gathered ten Homers, & they kylled them rounde aboute the hoost.
Then the people arose, al that day, and all the night, and all the next day, and gathered the quailes: he that gathered the least, gathered ten Homers full, and they spred them abroade for their vse round about the hoste.
And the people stoode vp all that day, and all that nyght, and all the next day, and they gathered quayles: And he that gathered litle, gathered ten homers ful: And they spread them abrode for their vse, rounde about the hoast.
And the people stood up all that day, and all [that] night, and all the next day, and they gathered the quails: he that gathered least gathered ten homers: and they spread [them] all abroad for themselves round about the camp.
The people rose up all that day, and all the night, and all the next day, and gathered the quails: he who gathered least gathered ten homers: and they spread them all abroad for themselves round about the camp.
And the people rise all that day, and all the night, and all the day after, and gather the quails -- he who hath least hath gathered ten homers -- and they spread them out for themselves round about the camp.
And the people rose up all that day, and all the night, and all the next day, and gathered the quails: he that gathered least gathered ten homers: and they spread them all abroad for themselves round about the camp.
And the people rose up all that day, and all the night, and all the next day, and gathered the quails: he that gathered least gathered ten homers: and they spread them all abroad for themselves round about the camp.
And all that day and all night and the day after, the people were taking up the birds; the smallest amount which anyone got was ten homers: and they put them out all round the tents.
The people rose up all that day, and all the night, and all the next day, and gathered the quails. He who gathered least gathered ten homers; and they spread them all abroad for themselves around the camp.
And the people stayed up all that day, all that night, and all the next day, and gathered the quail. The one who gathered the least gathered ten homers, and they spread them out for themselves all around the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
40De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
34De kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde de som hadde gitt etter for lysten.
35Fra Kibrot-Hattaava brøt folket opp til Haserot, og de ble i Haserot.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger.
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19Ikke bare én dag skal dere spise, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti, og ikke tjue dager,
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
26Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen er det sabbat; da er det ikke noe der.
27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
4Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
1Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
38Også en stor, blandet flokk dro opp sammen med dem, dessuten småfe og storfe, en meget stor buskap.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
30Så holdt folket hvile den sjuende dagen.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
13Moses rakte ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden brakt med seg gresshoppene.
23Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
13Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
11Og dagen etter påsken, nettopp den dagen, spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn.
16Da den tredje dagen kom, og det var blitt morgen, var det torden og lyn og en tung sky over fjellet, og lyden av hornet var meget sterk. Hele folket i leiren skalv.