Jobs bok 9:17
Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.
Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.
For han knuser meg med storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangedobler mine sår uten grunn.
For han knuser meg med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm, og gir meg sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og sårer meg uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
For han slår meg med en storm og forsterker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg i stormen og legger mange sår på meg uten grunn.
For He crushes me with a tempest and multiplies my wounds without cause.
For Han knuser meg med storm, og legger sår på sår uten årsak.
Thi han sønderknuser mig med en Storm, og gjør mig mange Saar uden Aarsag.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han slår meg ned med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For He crushes me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han knuser meg med storm; formerer mine sår uten grunn.
For i stormen knuser Han meg, og har økt mine sår uten grunn.
For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For jeg ville bli knust av hans storm, mine sår ville forøkes uten grunn.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
he troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause.
For he destroyeth mee with a tempest, and woundeth me without cause.
He troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause,
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For he breaks me with a tempest, Multiplies my wounds without cause.
Because with a tempest He bruiseth me, And hath multiplied my wounds for nought.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For I would be crushed by his storm, my wounds would be increased without cause.
For he breaks me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
he who crushes me with a tempest, and multiplies my wounds for no reason.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.
19Gjelder det styrke – se, han er den sterke; gjelder det retten – hvem vil stevne meg?
12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.
15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.
4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.
5Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.
2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?
3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.
15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
16Om jeg ropte til ham og han svarte meg, ville jeg ikke tro at han lyttet til min røst.
18For han sårer, men forbinder; han knuser, men hans hender helbreder.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort i stormen.
9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.
17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din vrede mot meg; skift etter skift og hærer drar ut mot meg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
6så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.
7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
10Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.
11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.
18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
6Skjønt jeg har rett, blir jeg regnet som en løgner; mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.
7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.
11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!
10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.
10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.
11Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.
19På sengen blir han tuktet med smerte, med en vedvarende pine i knoklene.
8Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bo i ørkenen. Sela.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; foran meg kaster de tøylene.
35De slo meg, men jeg ble ikke såret; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.
14Bryter han ned, blir det ikke bygd opp; lukker han noen inne, blir det ikke åpnet.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
16Gud har gjort hjertet mitt motløst; Den Allmektige har skremt meg.
17For jeg blir ikke brakt til taushet av mørket, heller ikke av det tette mørket som dekker ansiktet mitt.
20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.