Jobs bok 7:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 40:9 : 9 Å gjøre din vilje, min Gud, er min glede, og din lov er i mitt indre.
  • Job 10:1 : 1 Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.
  • Job 21:25 : 25 En annen dør med bitter sjel og har ikke fått smake det gode.
  • Jes 38:15 : 15 Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
  • Jes 38:17 : 17 Se, til fred ble det bittert for meg, bittert; men du holdt min sjel fast og berget den fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak ryggen din.
  • Matt 26:37-38 : 37 Han tok med seg Peter og Sebedeus’ to sønner, og han begynte å bli sorgfull og angstfylt. 38 Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
  • Luk 22:44 : 44 I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
  • 2 Kor 2:4 : 4 For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
  • 1 Mos 42:21 : 21 De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
  • Sal 39:3 : 3 Jeg ble stum og helt stille; jeg tidde selv om det var godt. Men min smerte tiltok.
  • 2 Kong 4:27-28 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.» 28 Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
  • Job 6:26 : 26 Tenker dere å refse ord? Ordene fra en fortvilet er jo som vind.
  • Job 10:15 : 15 Er jeg skyldig, ve meg! Er jeg rettferdig, våger jeg ikke å løfte hodet—mett av skam. Se min nød!
  • Job 13:13 : 13 Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.
  • Job 16:6 : 6 Hvis jeg taler, blir ikke smerten min lindret; og hvis jeg tier, hva forsvinner da fra meg?
  • Job 21:3-4 : 3 Hold ut med meg, så vil jeg tale; etter at jeg har talt, kan dere spotte. 4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

    2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.

  • 82%

    12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

    13Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt leie skal lette min klage,»

  • 4Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

  • 10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 76%

    19Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, ikke la meg være før jeg får svelget spyttet mitt?

    20Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

    21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 6Hvis jeg taler, blir ikke smerten min lindret; og hvis jeg tier, hva forsvinner da fra meg?

  • 75%

    15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.

    16Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 75%

    27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

    28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.

  • 74%

    13Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

  • 1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 2Også i dag er klagen min bitter; hånden min hviler tungt over mine sukk.

  • 74%

    27Mine innvoller koker og roer seg ikke; nødsdagene møter meg.

    28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.

  • 2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 20La meg tale, så får jeg lettet meg; la meg åpne leppene og svare.

  • 18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.

  • 21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

  • 2Med min røst roper jeg til HERREN, med min røst ber jeg om nåde hos HERREN.

  • 25Gråt jeg ikke for den som hadde det vanskelig? Var ikke min sjel sorgfull for den fattige?

  • 7Der kunne en rettskaffen mann føre sin sak for ham, og jeg ville bli fridd for alltid fra min dommer.

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 6I min rettferd har jeg holdt fast og slipper den ikke; mitt hjerte bebreider ikke noen av mine dager.

  • 17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 72%

    20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

    21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 10For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne.

  • 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale? Eller tør et menneske si at han blir oppslukt?

  • 9Jeg må bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg min rett. Han fører meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferd.

  • 8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.

  • 3Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,

  • 30jeg lot ikke min munn synde ved å be om hans liv under forbannelse,