Jobs bok 21:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 6:9 : 9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
  • 1 Sam 1:16 : 16 Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
  • 2 Kong 6:26-27 : 26 Mens Israels konge gikk oppe på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge! 27 Han svarte: Nei, måtte Herren hjelpe deg! Hvorfra skulle jeg hjelpe deg – fra treskeplassen eller fra vinpressen?
  • Job 6:11 : 11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle holde ut?
  • Job 7:11-21 : 11 Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet. 12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg? 13 Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt leie skal lette min klage,» 14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner, 15 så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler. 16 Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust. 17 Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham, 18 at du ser til ham hver morgen, prøver ham hvert øyeblikk? 19 Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, ikke la meg være før jeg får svelget spyttet mitt? 20 Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv? 21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.
  • Job 10:1-2 : 1 Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet. 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.
  • Sal 22:1-3 : 1 For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop? 3 Min Gud, jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten finner jeg ingen ro.
  • Sal 42:11 : 11 Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
  • Sal 77:3-9 : 3 På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste. 4 Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela. 5 Du holder mine øyelokk åpne; jeg er bestyrtet og kan ikke tale. 6 Jeg tenker på dager fra gammel tid, på år fra eldgammel tid. 7 Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise velvilje? 9 Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?
  • Sal 102:1 : 1 Bønn av en plaget mann når han er kraftløs og utøser sin klage for Herren.
  • Sal 142:2-3 : 2 Med min røst roper jeg til HERREN, med min røst ber jeg om nåde hos HERREN. 3 Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
  • Matt 26:38 : 38 Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 79%

    1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

    2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.

  • 3Hold ut med meg, så vil jeg tale; etter at jeg har talt, kan dere spotte.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.

  • 39Hvorfor klager et levende menneske – en mann over sine synder?

  • 2Også i dag er klagen min bitter; hånden min hviler tungt over mine sukk.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 75%

    13Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

  • 75%

    10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 74%

    20Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

    21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 6Hvis jeg taler, blir ikke smerten min lindret; og hvis jeg tier, hva forsvinner da fra meg?

  • 21Måtte han føre en manns sak mot Gud, slik et menneske fører sak for sin venn.

  • 14hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han kaller meg til regnskap, hva skal jeg svare ham?

  • 73%

    18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

    19Gjelder det styrke – se, han er den sterke; gjelder det retten – hvem vil stevne meg?

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale? Eller tør et menneske si at han blir oppslukt?

  • 7Der kunne en rettskaffen mann føre sin sak for ham, og jeg ville bli fridd for alltid fra min dommer.

  • 17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Eller kan en mann være ren for sin skaper?

  • 5Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?

  • 2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

  • 73%

    4Jeg ville legge min sak fram for ham og fylle min munn med argumenter.

    5Jeg ville få vite hvilke ord han svarte meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 14Skulle jeg da svare ham? Jeg må velge mine ord mot ham.

  • 38Hvis min jord roper mot meg, og dens furer gråter sammen,

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 8Men jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak.

  • 73%

    2Så sant Gud lever – han som tok min rett fra meg, og Den Allmektige som gjorde mitt liv bittert.

    3Så lenge livspusten er i meg, og Guds ånde er i mine nesebor,

  • 8Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan møtes i retten.

  • 73%

    1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

    2Sannelig, spottere er hos meg; mitt øye må se på deres fiendskap.

  • 5Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,

  • 2Med min røst roper jeg til HERREN, med min røst ber jeg om nåde hos HERREN.

  • 9Hører Gud hans rop når nød kommer over ham?

  • 3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?

  • 7Se, jeg roper: ‘Vold!’ men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det finnes ingen rett.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 3Tukt som vanærer meg, må jeg høre, og min innsikts ånd svarer meg.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.