Jobs bok 21:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 18:19 : 19 De svarte ham: Ti stille! Legg hånden over munnen din og bli med oss. Vær far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett manns hus, eller å være prest for en stamme og en klan i Israel?
  • Job 29:9 : 9 Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen.
  • Job 40:4 : 4 Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
  • Ordsp 30:32 : 32 Har du vært en dåre ved å gjøre deg stor, og har du lagt planer, så legg hånden på munnen.
  • Amos 5:13 : 13 Derfor må den kloke tie i denne tiden, for tiden er ond.
  • Mika 7:16 : 16 Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve.
  • Rom 11:33 : 33 Å, dybden av rikdom, visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!
  • Job 2:12 : 12 Da de så opp på lang avstand, kjente de ham ikke igjen. De hevet stemmen og gråt; de rev hver sin kappe og kastet støv opp mot himmelen og ned over hodene sine.
  • Job 17:8 : 8 De rettskafne blir forferdet over dette, og den uskyldige reiser seg mot den gudløse.
  • Job 19:20-21 : 20 Beinene mine hefter til hud og kjøtt; jeg har så vidt sluppet unna, med bare skinnet rundt tennene. 21 Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.
  • Sal 39:9 : 9 Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 31Gi akt, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.

  • 6Når jeg minnes det, blir jeg forferdet, og skjelving griper kroppen min.

  • 32Har du vært en dåre ved å gjøre deg stor, og har du lagt planer, så legg hånden på munnen.

  • 4Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.

  • 16Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve.

  • 73%

    2Hør, ja hør på min tale, og la dette være trøsten dere gir.

    3Hold ut med meg, så vil jeg tale; etter at jeg har talt, kan dere spotte.

    4Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

  • 72%

    19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.

    21Dra din hånd bort fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 72%

    13Vær stille for meg, så skal jeg få tale, så får det gå meg som det vil.

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

  • 9Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen.

  • 71%

    12Hva er det hjertet ditt driver deg til, og hvorfor blunker øynene dine?

    13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 27og hjertet lot seg lokke i det skjulte, og min hånd har sendt kysset fra min munn,

  • 5Men å, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper til deg!

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 71%

    5Om dere bare tidde helt – det ville være visdom for dere.

    6Hør nå min tilrettevisning, og lytt nøye til min munns anførsler.

  • 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale? Eller tør et menneske si at han blir oppslukt?

  • 70%

    1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.

    2Hør, hør buldringen i hans røst, bruset som går ut av hans munn.

  • 5Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,

  • 24Lær meg, så vil jeg tie; vis meg hvor jeg har feilet.

  • 21Alt dette har du gjort, og jeg tidde. Du tenkte at jeg var lik deg. Jeg vil vise deg til rette og legge det fram for øynene dine.

  • 21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.

  • 2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge den ugudelige står foran meg.

  • 21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.

  • 5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • 5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.

  • 8Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.

  • 15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 3Skal folk tie for din tomme prat? Du spotter, og ingen setter deg på plass.

  • 4Hør nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal gjøre det kjent for meg.

  • 17Jeg vil vise deg; lytt til meg! Det jeg har sett, vil jeg fortelle:

  • 21Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.

  • 5Om du kan, så svar meg; legg saken fram for meg, still deg opp.

  • 7Og nå, mine sønner, lytt til meg; vik ikke av fra ordene fra min munn.

  • 14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner sin munn.

  • 3Sett, Herre, vakt for min munn, vokt døren til leppene mine.

  • 33Hvis ikke, så hør på meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.

  • 15De er forferdet; de svarer ikke lenger, ordene er tatt fra dem.

  • 3Sett nå, gå i borgen for meg hos deg! Hvem vil ellers slå hånd med meg?

  • 2Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen har talt her i min munn.

  • 22Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han svarte meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 6For der det er mange drømmer og mye tomhet og mange ord – frykt Gud!

  • 22Ta imot undervisning fra hans munn, og legg hans ord i hjertet ditt.