1 Kongebok 19:13
Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og da Elia hørte det, pakket han ansiktet sitt i kappen sin og gikk ut og sto i inngangen til hulen. Og se, der kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
When Elijah heard it, he wrapped his face in his cloak, went out, and stood at the entrance of the cave. Then a voice came to him, saying, 'What are you doing here, Elijah?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
And when Elijah heard it, he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And behold, a voice came to him, and said, What are you doing here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme sa til ham: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Whan Elias herde that, he couered his face with his cloke, and wente forth, and stode in the dore of the caue. And beholde, there came a voyce vnto him, and sayde: What hast thou here to do Elias?
And when Eliiah heard it, he couered his face with his mantel, and went out, and stoode in the entring in of ye caue: and behold, there came a voyce vnto him, and sayd, What doest thou here, Eliiah?
And when Elias hearde, he couered his face with his mantle, and went out, and stoode in the entring in of the caue: And beholde, there came a voyce vnto him, & said: What doest thou here Elias?
And it was [so], when Elijah heard [it], that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, [there came] a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, there came a voice to him, and said, What are you doing here, Elijah?
and it cometh to pass, at Elijah's hearing `it', that he wrappeth his face in his robe, and goeth out, and standeth at the opening of the cave, and lo, unto him `is' a voice, and it saith, `What -- to thee, here, Elijah?'
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And Elijah, hearing it, went out, covering his face with his robe, and took his place in the opening of the hole. And there a voice came to him saying, What are you doing here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, a voice came to him, and said, "What are you doing here, Elijah?"
When Elijah heard it, he covered his face with his robe and went out and stood at the entrance to the cave. All of a sudden a voice asked him,“Why are you here, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sto opp, spiste og drakk. Og styrket av maten, gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
10Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
11Da sa Herren: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En sterk og kraftig vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
14Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
14Og du sier: Gå og fortell din herre: Elia er her, slik at han skal drepe meg.
15Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
16Obadja gikk så for å møte Akab, og fortalte ham det, og Akab dro for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og sa:
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
8Elia svarte: Ja, det er meg. Gå og fortell din herre: Elia er her.
9Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut, han som kom for å møte dere og sa dette til dere?'
8De svarte: 'Han var en mann med en kappe av hår og et lærbelte rundt livet.' Da sa kongen: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
9Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
10Elia svarte offiseren: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
11Kongen sendte enda en offiser med femti mann. Denne offiseren sa til Elia: 'Guds mann, kongen befaler at du må komme straks ned.'
12Elia svarte: 'Hvis jeg er en Guds mann, må det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn.' Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og mennene hans.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
14'Ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres menn. Men nå, vær så snill, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.'
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
19Elias dro derfra og fant Elisa, Safats sønn, som var i ferd med å pløye. Tolv par okser gikk foran ham, og selv var han med det tolvte paret. Elias gikk bort til ham og kastet kappen sin på ham.
46Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp klærne og løp foran Akab helt til Jisreel.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
36Ved tiden for matofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det bli kjent i dag at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener og har gjort alt dette etter ditt ord.
13Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Han slo vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
1Ahab fortalte Jesabel alt det Elias hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jesabel en budbringer til Elias og sa: Måtte gudene gjøre så mot meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem.
3Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
1Etter mange dager, i det tredje året, kom Herrens ord til Elia og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
8Herrens ord kom til ham og sa:
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham, men hvis Baal er Gud, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
22Elia sa da til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er igjen, men her er det fire hundre og femti Baals profeter.
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
4Derfor sier Herren: 'Du skal ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.' Og Elia dro av sted.
3Herre! De har drept dine profeter og revet ned dine alter; og jeg er den eneste som er igjen, og de står etter livet mitt.