Så sendte kongen bud etter Simei og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg med ordene: Den dagen du går ut og går hit eller dit, skal du vite at du skal dø? Og du svarte meg: Det er et godt ord, det jeg har hørt.
Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
Da sendte kongen og kalte Sjimei, og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg og sagt: Den dagen du drar ut og vandrer rundt, hvor som helst, skal du vite for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Den ting jeg har hørt, er god.
Kongen sendte og kalte på Sjemi og sa til ham: Visste jeg ikke at jeg ba deg om å sverge ved Herren og sa til deg, Vite med sikkerhet, den dagen du går ut og ferdes et eller annet sted, at du absolutt skal dø? Og du svarte meg: Det ordet er godt.
Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Kongen sendte etter Shimei og sa: ‘Skulkede jeg deg ikke å sverge ved Herren og advare deg: Vær sikker på at den dag du går utenfor, skal du dø? Du svarte meg at ordene var gode.’
Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: 'Var det ikke jeg som fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: På den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du vite med sikkerhet at du skal dø? Og du svarte til meg: Det er godt, jeg har hørt.'
the king summoned Shimei and said to him, 'Did I not make you swear by the LORD and warn you, “On the day you leave and go anywhere, you can be certain you will die”? And you said to me, “What you say is good; I will obey.”
Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa: «Sverget jeg deg ikke ved Herren og advarte deg, sa jeg ikke: Den dagen du går ut og reiser noe annet sted, skal du vite sannelig at du skal dø? Og du sa til meg: 'Det du har sagt er godt, jeg har hørt det.'
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word that I have heard is good.
Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
And the king sent and called for Shimei, and said to him, Did I not make you swear by the Lord, and warned you, saying, Know for certain, on the day you go out and walk abroad anywhere, that you shall surely die? And you said to me, The word I have heard is good.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word that I have heard is good.
Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Jeg har ikke bedt deg ved Herren og advart deg, og sagt: Vit for sikkert, at den dagen du går ut og vandrer rundt et eller annet sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt, er godt.
kalte kongen på Simei og sa til ham: "Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg: Den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, skal du vet at du skal dø? Og du svarte meg: 'Det du sier, er godt.'
Kongen kalte på Sjimei og sa til ham: Jeg fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut og drar noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Så sendte kongen bud etter Sjime'i og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke klar til å sverge ved Herren og protesterte mot deg, og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut fra her, hvor enn du går, vil du dø? Og du sa til meg: Bra!
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word that I have heard is good.
Then sent the kynge, and caused for to call Semei, and sayde vnto him: Sware not I to the by the LORDE, and assured the, and sayde: Loke what daye so euer thou departest out and goest hither or thither, be sure that thou shalt dye the death? And thou saydest vnto me: I haue herde a good meanynge.
And the King sent and called Shimei, and sayde vnto him, Did I not make thee to sweare by the Lorde, and protested vnto thee, saying, That day that thou goest out, and walkest any whither, knowe assuredly that thou shalt dye the death? And thou saydest vnto mee, The thing is good, that I haue heard.
And the king sent & called Semei, and said vnto him: Did I not charge thee by the Lorde with an oth, & testified vnto thee, saying: Be sure, that whensoeuer thou goest out & walkest abroade any whyther, thou shalt bye the death? And thou saydest vnto me: It is good tydinges that I haue heard.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word [that] I have heard [is] good.
The king sent and called for Shimei, and said to him, Didn't I adjure you by Yahweh, and protest to you, saying, Know for certain, that on the day you go out, and walk abroad any where, you shall surely die? and you said to me, The saying that I have heard is good.
and the king sendeth and calleth for Shimei, and saith unto him, `Have I not caused thee to swear by Jehovah -- and I testify against thee, saying, In the day of thy going out, and thou hast gone anywhere, thou dost certainly know that thou dost surely die; and thou sayest unto me, The word I have heard `is' good?
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
Then the king sent for Shimei, and said to him, Did I not make you take an oath by the Lord, protesting to you and saying, Be certain that on the day when you go out from here, wherever you go, death will overtake you? and you said to me, Very well!
The king sent and called for Shimei, and said to him, "Didn't I adjure you by Yahweh, and warn you, saying, 'Know for certain, that on the day you go out, and walk abroad any where, you shall surely die?' You said to me, 'The saying that I have heard is good.'
the king summoned Shimei and said to him,“You will recall that I made you take an oath by the LORD, and I solemnly warned you,‘If you ever leave and go anywhere, know for sure that you will certainly die.’ You said to me,‘The proposal is acceptable; I agree to it.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
44Kongen sa videre til Simei: Du vet godt all den ondskapen ditt hjerte bærer på, som du gjorde mot min far David. Nå har Herren latt dine onde gjerninger komme tilbake på ditt eget hode.
36Så sendte kongen bud etter Simei og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, men gå ikke utenfor byens grenser.
37Den dagen du går ut og krysser Kidron-bekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod kommer over ditt eget hode.
38Simei svarte kongen: Det er et godt ord, slik min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Simei i Jerusalem i mange dager.
39Men etter tre år flyktet to av Simeis tjenere til Akisj, sønn av Maaka, kongen av Gat. Og det ble fortalt Simei: Se, dine tjenere er i Gat.
40Da sto Simei opp, salet eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å finne sine tjenere, og hentet dem tilbake.
41Det ble rapportert til Salomo at Simei hadde dratt fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
21Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: Skal ikke Simei dø for dette? For han forbannet Herrens salvede.
22David sa: Hva angår dette dere, Serujas sønner, at dere skal bli min motstander i dag? Skal noen dø i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel?
23Kongen sa til Simei: Du skal ikke dø, og kongen sverget ham det.
8Og se, du har Simei, Geras sønn fra Bahurim i Benjamin, som forbannet meg med en forferdelig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned til Jordan for å møte meg, sverget jeg ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
9Men nå skal du ikke la ham være uten skyld, for du er en vis mann og du vet hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare ned i graven med blod.
23Kong Salomo sverget ved Herren: Måtte Gud straffe meg både nå og i framtiden hvis Adonja ikke har talt dette mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, som har stadfestet meg og latt meg sitte på min far Davids trone, og som har grunnlagt et hus for meg, slik han lovet, vil Adonja bli henrettet i dag.
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo Adonja i hjel.
29Kongen sverget: Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
30som jeg har sverget ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre i dag.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg sverge deg å ikke si annet enn sannheten i Herrens navn?
18Fergen krysset for å frakte kongens husstand over og gjøre hva han ønsket, og Simei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
19Han sa til kongen: Min herre, tilregn meg ikke denne synd og glem det ikke var en dårlig handling fra din tjener den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, at kongen skulle tenke på det.
15Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
17Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
13Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
2Jeg sier deg: Bevar kongens ord, slik som du har sverget ved Gud.
16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."
5Da kong David kom til Bahurim, se, der kom en mann fra Sauls huss slekt ut, ved navn Simei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet.
1Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo en beskjed og sa:
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
13Så gikk David og hans menn videre på veien; men Simei gikk langs fjellet på motsatt side av ham og forbannet og kastet steiner mot ham og kastet støv.
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn. De kom inn til kongen.
8Din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
4Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
5Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
52Salomo sa: Hvis han viser seg å være en hederlig mann, vil ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men hvis det blir funnet ondt hos ham, skal han dø.
53Kong Salomo sendte bud etter ham, og de førte ham bort fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ingen nasjon eller rike min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Hvis de svarte at du ikke var der, tok han en ed av dem.
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt. Om det er noen skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
7Nå, stå opp, gå ut og snakk vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alle ulykker som har rammet deg fra din ungdom til nå.
7Simei sa slik mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodtørstige mann, du belials mann!
21I dag har jeg fortalt det til dere, men dere vil ikke høre Herrens røst, eller gjøre hva han har sendt meg til dere.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene som du har hørt:
26Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.