1 Kongebok 20:21
Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.
Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
Israels konge dro ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge kom ut og slo ned hestene og stridsvognene, og drepte syrianerne med en voldsom slakting.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
The king of Israel went out and struck down the horses and chariots, and he inflicted a great defeat on the Arameans.
Israels konge rykket ut, tok hestene og vogner og påførte arameerne et stort nederlag.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
And the king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
And the kynge of Israel wente forth, and smote horses and charettes, and dyd a greate slaughter on the Syrians.
And the King of Israel went out, & smote the horses and charets, and with a great slaughter slew he the Aramites.
And the king of Israel went out, and smote the horses and charettes, & with a great slaughter slue he the Syrians.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
and the king of Israel goeth out, and smiteth the horses, and the charioteers, and hath smitten among the Aramaeans a great smiting.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out, and smote the horses and chariots, and slew the Syrians with a great slaughter.
And the king of Israel went out and took the horses and the war-carriages, and made great destruction among the Aramaeans.
The king of Israel went out, and struck the horses and chariots, and killed the Syrians with a great slaughter.
Then the king of Israel marched out and struck down the horses and chariots; he thoroughly defeated Syria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da de unge krigerne under lederne rykket ut av byen, fulgte hele hæren etter.
20De slo ned hver sin mann, og syrerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Benhadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.
2Han sendte bud til Akab, Israels konge, der i byen.
22Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
23Syrernes tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene. Det er derfor de er sterkere enn oss. La oss slåss mot dem på flat mark; da vil vi vinne over dem.»
24Gjør dette: Fjern kongene fra deres plass og sett kommandanter i stedet.
25Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
26Da året var omme, inspiserte Benhadad syrerne og marsjerte opp til Afek for å kjempe mot Israel.
27Israels barn ble inspisert og fikk forsyninger, så dro de ut og slo leir mot dem. Israels barn så ut som to små geiteflokker, mens syrerne fylte landet.
28Da kom en gudsmann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av fjellene, men ikke dalenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
29De stod mot hverandre i leir i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget. Israels barn slo hundre tusen syriske fotsoldater på én dag.
30De som overlevde, flyktet til byen Afek, og muren falt på 27 000 av dem. Benhadad flyktet til byen, fra rom til rom.
17Da det ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam, hvor arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen ryttere, og han slo også Sobak, deres hærfører, i hjel.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
31Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne så Josafat, sa de: Sikkert er dette Israels konge, og de svingte av for å kjempe mot ham; men Josafat ropte.
33Da vognførerne skjønte at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham.
34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
35Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36Da solen gikk ned, lød det rop gjennom leiren: Hver til sin by og hver til sitt land!
16Da arameerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra den andre siden av elven, med Sofak, hærføreren til Hadadezer, foran dem.
17Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot arameerne og begynte å kjempe mot dem.
18Men arameerne flyktet for Israel, og David drepte 7000 vognkjempere og 40 000 fotfolk. Han drepte også Sofak, hærføreren.
33Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
34Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
5Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadad'Eser, slo David dem også og drepte tjue to tusen mann.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær, slik at de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes og egypternes konger mot oss.
5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadad-Eser, kongen av Soba, slo David tjue to tusen av dem.
15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
23Ved årsskiftet dro den syriske hæren opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet folkets ledere, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær og sa: Dra av sted og se etter.
5Derfor ga Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og bortførte en stor mengde av folket i fangenskap til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort slag.
14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
7Israels hær ble beseiret av Davids menn, og det ble et stort nederlag den dagen, da tjue tusen menn falt.
8Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
17De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
43Så dro Israels konge hjem, misfornøyd og sint, og kom til Samaria.
13Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
24Men senere samlet Benhadad, kongen av Syria, hele sin hær og dro opp for å beleire Samaria.
9Da dro Joram av sted med sine herrer og alle vognene, og om natten reiste han seg og slo edomittene som hadde omringet ham, sammen med høvdingene over vognene.
28Ahasja dro med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
20Benhadad adlød kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og angrep Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret med hele Naftalis land.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.